Nordisk Råd i nye former

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Etter at Norge og Island som eneste land i Norden valgte å bli stående utenfor EU, spådde mange at Nordisk Råds dager også var talte. Det er ikke skjedd. I går kom alle Nordens toppolitikere sammen til ny sesjon i Helsingfors, og ingen ting tyder på at det nordiske samarbeidet går mot slutten. Det skal ikke minst Norge være glad for. Det er vi som nå trenger Nordisk Råd mest.
  • Riktignok har Nordisk Råd skiftet karakter de siste åra. For det første har det skjedd en rasjonalisering og innstramming i organisasjonen, som utelukkende har vært av det gode. Dessuten har de politiske oppgavene endret seg, ikke minst på grunn av de nye EU-landene Sverige og Finland. Derfor reiste vår egen statsminister Kjell Magne Bondevik til Helsingfors med to EU-saker som fremste bagasje. Han skal forsøke å få større forståelse for det norske synet på veterinæravtalen og gassdirektivet. På den måten blir Nordisk Råd et forum for norsk lobbyvirksomhet med Brussel som endelig adresse.
  • Etter utvidelsen av EU trodde mange at det ville bli dannet en nordisk blokk i Brussel, og at alt nordisk samarbeid dermed ville foregå i den belgiske hovedstaden. Det har ikke slått til. De nordiske medlemslandene har vidt forskjellige interesser i EU, og går hver sine veier innen fellesskapet. De ivaretar først og fremst sine egne, nasjonale interesser. Og fortsatt har de ulik sikkerhetspolitisk forankring.
  • Men det nordiske samarbeidet har fått flere nye oppgaver i de siste åra som gjør Nordisk Råd meningsfullt utenom det å ivareta den følelsen av fellesskap som finnes. Ikke minst har oppløsningen av Sovjetunionen og frigjøringen av de baltiske landene blitt en stor utfordring. De tre ferske selvstendige nasjonene er sterkt interessert i et tettest mulig samarbeid med sine naboer rundt Østersjøen. Derfor har de fått særstatus i Nordisk Råd. Dette samarbeidet må styrkes i tida framover, og her er det flust av oppgaver å gå løs på.