Nordiske eksperter: Må forberede oss

Nordiske forsvarseksperter er enige om at russerne er svake i møte med Norden i dag. Men de vil trolig ruste opp raskt.

STØTTER ADVARSLENE: Nordiske forsvarseksperter er enige om at Russland kanskje er svake i møte med oss i dag. Men ikke nødvendigvis lenge. Her fra Cold Response-øvelsen i Nord-Norge i 2022. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
STØTTER ADVARSLENE: Nordiske forsvarseksperter er enige om at Russland kanskje er svake i møte med oss i dag. Men ikke nødvendigvis lenge. Her fra Cold Response-øvelsen i Nord-Norge i 2022. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

- Jeg mener det ikke er stor grunn til umiddelbar bekymring nå, sier Finlands tidligere forsvarssjef Jarmo Lindberg til Dagbladet.

Fra forsvarssjefene i Norge, Sverige, Danmark, Tyskland og Storbritannia, har det samme mørke budskapet kommet de siste ukene:

Vi har dårlig tid og er ikke sterke nok militært til å møte en russisk trussel.

Lindberg påpeker at Russland er svekket av Ukraina-krigen. Russerne ville ikke ville vært sterke nok til en bakkeinvasjon over grensa mot Finland eller Norge i nær framtid, mener han.

- Stor hær

Lindberg er pensjonert general. Han var forsvarssjef i Finland fra 2014 til 2019 og er nå riksdagspolitiker for Samlingspartiet, Høyres finske søsterparti.

- Hele Norden ruster nå opp til et ekstremt moderne militære. Også i Sverige skjer en oppgradering, for at alle styrker skal koordineres av en felles struktur. Dette gir en svær og moderne styrke her oppe i nord, sammenlignet med hva Russland har i nærområdene.

Han legger til:

- På kort sikt er Russland bundet opp av krigen i Ukraina. Men når krigen en gang måtte ende, og vi vet ikke når, bør alle de nordiske landene være forberedt.

ET ENESTE ARSENAL: Russlands utenriksminister sier Russland vurderer alle Nato-atomvåpen som et eneste stort arsenal siktet mot Russland. Video: Reuters / Russlands forsvarsdepartement. Reporter: Vegard Krüger / Dagbladet TV. Vis mer

- Norge en sinke

Optimismen fra Finland møter motstand i Sverige.

- Han kan gjerne være optimistisk som finne, for Finland er jo landet som er best rustet på krig. Men Sverige, Danmark og Norge har jo egentlig ingen hær, sier seniorforsker Robert Dalsjö ved svenske Totalförsvarets Forskningsinstitut (FOI) til Dagbladet.

Dalsjö mener både Norden må bygge opp en solid brigade, gjerne i samarbeidsdivisjon på Nordkalotten.

- Vi må lære å tenke som allierte. Men man trenger et helt system. Det hjelper ikke at man er gode på A, F og H. Man må ha alle bokstavene i alfabetet. Norge har nye F35-fly, men det fins ikke et sammenhengende system selv om det fins moderne utstyr i de nordiske landene.

Han understreker at han ikke tror de nordiske landene vil bli invadert, men at Nato-samarbeidet forplikter.

- Sverige mangler omtrent alt. Vår hær mangler uniformer, ammunisjon og luftvern. Vi har ikke så mange soldater som vi har behov for, og bare noen løse bataljoner. Det er lett for folk som ikke er i bransjen å si at vi har et sterkt forsvar. Men det baserer seg på at vi kjøper inn mye og at en ny investering, og at dette vil gjøre en stor forskjell.

Russland er raskere

Forsker ved Norsk Utenrikspolitiske Institutt (NUPI), Karsten Friis er enig i at Russland i dag ville vært svake i møte med Norden. Men det er så lenge Russland har «nok på tallerkenen» med Ukraina.

- Min bekymring er at Russland bruker mye kortere tid på å bygge seg opp, og dermed kan bli slagkraftige igjen ganske kjapt, sier Friis.

Han understreker at Russland kjører en krigsøkonomi.

- Mens vi bruker ti år på å ruste opp, kan Russland være klare etter 2 til 4 år etter at de avslutter i Ukraina. De bruker altså veldig mye penger på militæret, setter det over velferd, og er kanskje mer opptatt av kvantitet enn kvalitet på det de produserer. Men vi har sett i Ukraina at det er riktig prioritering av Russland, sier Friis.

UT MOT NATO: Russland raser mot Nato og kaller det mulige svenske medlemskapet en trussel. Video: AP / Nato. Reporter: Vegard Krüger / Dagbladet TV. Vis mer

Han forklarer at etter den kalde krigen kuttet alle de nordiske landene kraftig i forsvaret, og beveget seg over til et fokus på internasjonale operasjoner.

Unntaket er nettopp Finland, som beholdt kaldkrigsmodellen. Danmark var i motsatt ende det nordiske landet som gjorde aller størst kutt i sitt forsvar etter den kalde krigen.

Nå forsøker alle å gå tilbake til kaldkrigsmodellen for å være i stand til å kunne avskrekke en eventuell russisk aggresjon.

Men prosessen med opprustning er litt ulik i de ulike nordiske landene, avhengig av hvor de i dag har størst hull, forklarer Friis.

- Norge er en sinke hva gjelder å øke forsvarsbudsjettene. Vi hadde et mål om å nå to prosent i 2024, men dette skal vi først nå i 2026. Men vi øker vi også, selv om det ikke går så fort som det kanskje burde gått.

- Svake uten Nato

Danske Peter Viggo Jakobsen, lektor ved Institutt for Strategi og Krigsstudier ved det danske Forsvarsakademiet, mener Norden ville vært svake i møte med Russland uten støtte av Nato-allierte.

- Men det er jo ikke tilfellet. Vi er en del av Nato-alliansen. Det som er problemet, er den voksende bekymringen for at USA ikke kommer dersom Russland gjør noe aggressivt i Norden. Personlig er jeg ikke så bekymret for det, fordi den russiske flåtebasen på Kolahalvøya utgjør en eksistensiell trussel mot USA, sier han til Dagbladet.

TRUER FINLAND: Russlands president Vladimir Putin truet Finland i et intervju med det russiske statskanalen Rossija 1. Video: Rossija 1 / Telegram @zarubinreporter. Reporter: Vegard Krüger / Dagbladet TV. Vis mer

Han mener samtidig at advarselene fra de nordiske forsvarssjefene er på sin plass.

- Selv Danmark har erkjent at man må bruke mer penger raskere – og Danmark har hittil vært det mest saktegående skipet i den nordiske konvoien. Så hvis vi har tre år til å ruste opp og gjøre oss klare - som forsvarsjefene sier i deres advarsler - så ser det positivt ut. Men det forusetter at politikerne treffer de riktige beslutningene nå. Advarslerne fra de militære sjefene er helt på sin plass.

Han sier Danmark allerede har fått fart på flere investeringer, og at det er ventet beslutninger værneplikt og raskere våpeninnkjøp innen få måneder.

- Det vil gjøre at vi raskere klarer å leve opp til Natos styrkemål. Danmark vil dermed bidra positivt til å øke den samlede avskrekkelsen.