Nordlendingene rømmer sørover

TROMSØ (Dagbladet): Nord-Norge går så det suser, men har ett kjempeproblem: - Befolkningen rømmer sørover! Fraflyttingen er den største siden krigen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Folkevandringen når høyder som ikke har sin like siden tvangsevakueringen under krigen. Og forskerne gir desperate nordnorske politikere lite håp:

- Det er umulig å stoppe utflyttingen, fastslår forskningssjef Lars Østby ved Statistisk sentralbyrå.
- Fraflyttingen kan hindres hvis en går bevisst inn for å øke arbeidsledigheten, men det er neppe aktuell politikk ut fra andre hensyn, sier Østby.

I fjor flyttet 2000 personer fra Nord-Norge. Også tettstedene, Tromsø og Alta, mister innbyggere. Distriktene sluser arbeidskraft inn mot Stor-Oslo.

Ved Universitetet i Tromsø sitter professor Nils Aarsæther og grubler over hva som gikk galt etter EU-avstemningen. Aarsæther ledet Nei til EU i Tromsø, nå sitter han sentralt i forskningen om avfolking av distriktene.

- Storbykulturen fester grepet om menneskene, derfor taper Nord-Norge, mener Aarsæther.

Ingen lokomotiv

Han synes det er et kjempeparadoks at nordlendingene kjøper enveisbillett sørover mens næringslivet i nord gjør det så bra. - Nord-Norge har jo ressurser og alle forutsetninger for en god framtid. Men det trengs også mennesker, sier han.

- Bare tusseladdene blir igjen! ropte Anders Aune da han satt som fylkesmann i Finnmark. Nå frykter mange at Aune blir sannspådd, noen år etter. Det er en bitter erkjennelse.
Politikerne nordpå murrer sterkere og sterkere over alle de store prosjektene sørpå. Gardermo-utbygging, Fornebu-satsing, nytt Rikshospital, milliard-opera...

Hva har Nord-Norge av slike lokomotiv? Null og niks. Men i går trakk fortvilte Ap-ledere i Nordland, Troms og Finnmark fram en hest som har vært død noen år: Forlengelse av Nord-Norge-banen.

Umulig ønske

Forskningssjef Lars Østby i Statistisk sentralbyrå mener det vil kreve voldsomme investeringer og en kolossal styringsvilje hvis en skal innfri politiske ønsker om å stabilisere folketallet i distriktskommunene på dagens nivå:

- Ingen ting tyder på at det finnes politisk vilje til å blåse opp de offentlige budsjettene. Og skulle pengene finnes, er jeg heller ikke sikker på at virkningen ville bli som forventet. Noen kommuner vil greie seg bra. De som kan gripe tak i en lokal idé og utvikle et mangfold av arbeidstilbud, mener Østby.

Spennende

Professor Nils Aarsæther leder et unikt forskningsprogram med deltakelse fra ni land i Nord-Europa. Hvert land plukker ut to kommuner som mot alle odds har klart å opprettholde bosettingen.

I Norge skal gruppa studere Storfjord i Troms og Båtsfjord i Finnmark. Det er særpregede samfunn som hittil har klart å stå imot folkeflukten.
- Kanskje er det avgjørende å utvikle en nordnorsk identitet som er tiltrekkende, og som kan konkurrere med bytilbudene i sør. Livet i Nord-Norge krever muligens en dugnadsånd som ikke er forenlig med tidsmoten som mer prioriterer individuelle karriereløp, sier Aarsæther.

I mars skal både forskerne og innbyggere i de utvalgte kommunene i ni land samles i bortgjemte Isafjordur på Nordvest-Island for å finne ut mer om hva som gjør at noen blir, mens andre flytter til sentrum.

INGEN ENKEL LØSNING:</B> -Et paradoks at menneskene strømmer fra en landsdel som ellers går svært bra, sier professor Nils Aarsæther ved Unviersitetet i Tromsø.