Nordmann fange i Irak

43-åringen som opprinnelig kommer fra Iran har vært holdt fanget i ett år.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mannen, som siden 1995 har bodd i Østfold, tilhører den eksil-iranske gruppen Mujahedin-e Khalq (MKO).

Sammen med nærmere 4.000 andre medlemmer av gruppen, som har stått på USAs terrorliste siden 1997, ble 43-åringen for ett år siden avvæpnet av amerikanske styrker og internert i en leir nordøst for Bagdad.

Blant våpnene gruppen disponerte var 300 stridsvogner og 250 feltkanoner.

Det viste tydelig hvilken støtte gruppen fikk fra Saddam Hussein, som også brukte dem i sin krigføring mot kurderne i Nord-Irak.

Norsk tilknytning

Foruten 43-åringen befinner det seg nærmere 40 andre fanger med tilknytning til Norge i leiren. Flere av dem har eller har hatt norsk oppholdstillatelse.

I desember kunngjorde det amerikansk-opprettede styringsrådet i Bagdad at eksil-iranerne ville bli utlevert til Iran, der de risikerer tortur og dødsstraff.

Beslutningen vakte sterke reaksjoner, og ble i første omgang stanset av den amerikanske okkupasjonsmakten.

Familie og venner i Norge har gjennom advokat bedt om bistand fra det norske utenriksdepartementet, som i februar opplyste å ha tatt saken opp med USA.

Etter det NTB erfarer har saken også ligget på forsvarsminister Kristin Krohn Devolds og kommunalminister Erna Solbergs skrivebord, men noen orientering om utfallet har fangenes advokat Trond Olsen Næss hittil ikke fått.

Venter på svar

- UD forsøkte først å behandle dette som en konsulær sak, men den ligger nok på et høyere plan enn det, sier Olsen Næss til NTB.

- Fangene er redde for å bli brikker i et større spill. De ønsker garanti for at de ikke blir deportert, og ønsker også en avtale om opphold i tredjeland dersom det skulle bli for utrygt for dem i Irak, sier han.

Gjennom tett kontakt med advokater som representerer fanger med tilknytning til andre land, har Olsen Næss fått rede på at amerikanerne nå gjennomfører omfattende avhør, id-registrering og DNA-testing av eksil-iranerne.

- Det synes også som om de er svært ivrige etter å rekruttere dem, men det er uvisst til hva, sier Olsen Næss.

Ny Nordallianse

Selv om USA offisielt har stemplet Mujahedin-e Khalq som en terrorgruppe, er de kjent for å ha støttespillere langt inn i Bush-administrasjonen.

Blant dem som tidligere har snakket varmt om gruppen, er USAs justisminister John Ashcroft.

For ett år siden ble det også kjent at sentrale personer i kretsen rundt forsvarsminister Donald Rumsfeld ønsker å bruke gruppen for å styrte regimet i Teheran, slik man brukte Nordalliansen i Afghanistan.

- Tanken er å destabilisere Iran fra innsiden, men ingen snakker om å invadere, opplyste amerikanske etterretningskilder.

(NTB)

<B>TATT ETTER SADDAM: Soldater fra Fighters of the Mujahedin Khalq (MKO) renser våpnene ved Camp Ashraf, ti mil nord for Bagdad søndag 19. april i fjor. Saddam hadde da falt og gruppa var usikker på sin framtid. Den iranske motstandsgruppa var tungt bevæpnet og hadde operert fra iraksk terrotorium i flere år.<p> <table border=0 cellpadding=0 cellspacing=0 width=281 hspace=2 align=right><tr><td class='BakgrFaktaboks' bgcolor='#CCCCCC' valign=top rowspan='2' width='1'><img src='/gfx2/pixel-trans.gif' width='1' height='1'></td><td class='BakgrFaktaboks' bgcolor='#CCCCCC' width=2 valign=top><img src='/gfx2/pixel-trans.gif' width='2' height='1'></td><td bgcolor='#CCCCCC' valign=top class='BakgrFaktaboks'><font face='Verdana, Arial, Helvetica, sans-serif' style='font-size:11px' size='-2'> Fakta om Mujahedin-e Khalq </font></td></tr><tr><td valign=top width='2'><img src='/gfx2/pixel-trans.gif' width='2' height='1'></td><td align=left valign=top width=278><font size='-2' face='Verdana, Arial, Helvetica, sans-serif' style='font-size:11px'> <li>Mujahedin-e Khalq (MKO), som også er kjent under flere andre navn og forkortelser, ble dannet som en islamsk-marxistisk gruppe på midten av 1960-tallet. <p> <li>Ifølge USA sto gruppen bak drap på amerikanske sivile og militære i Iran på 1970-tallet, og støttet gisselaksjonen ved den amerikanske ambassaden i Teheran i 1979. <p> <li>Etter ha gjennomført flere terroraksjoner mot ayatollah Khomeinis regime på begynnelsen av 1980-tallet, ble gruppen tvunget i eksil og etablerte hovedkvarter i Paris. Franske myndigheter kastet dem ut i 1987 og gruppen flyttet deretter til Irak. <p> <li>I Irak fikk gruppen våpen og baser av Saddam Hussein, som benyttet dem i kampen mot kurdiske og sjiamuslimske opprørere. <p> <li>Mujahedin-e Khalq har gjennomført en rekke terroraksjoner mot iranske og vestlige mål opp gjennom årene, og har siden 1997 stått på det amerikanske utenriksdepartementets liste over terroristorganisasjoner. <p> <li>Også Det nasjonale iranske motstandsrådet (NCA/NCAI) står på denne listen, og er ifølge amerikanske myndigheter rene frontorganisasjoner for Mujahedin-e Khalq. <p> <li>NRC har kontor i Norge, som ledes av Irans tidligere Oslo-ambassadør Perviz S. Khazai. <p> <li>Til tross for anklagene om terrorisme har Mujahedin-e Khalq politiske støttespillere i en rekke land. Både amerikanske kongressmedlemmer og britiske parlamentarikere har markert sin støtte, det samme har høyrepartier som Fremskrittspartiet i Norge og Det konservative folkeparti i Danmark. <p> <li>Gruppens leire i Irak ble bombet av amerikanske styrker under invasjonen, helt til det ble forhandlet fram en avtale om avvæpning. 3.800 medlemmer av gruppen ble deretter internert i en leir nordøst for Bagdad. <p> <li>I desember vedtok det irakiske styringsrådet å deportere de nærmere 4.000 fangene i Ashraf-leiren, noe som ble stanset av den amerikanske okkupantmakten i landet.<p>(NTB)</I> </font></td></tr><tr><td colspan='3'>&nbsp;</td></tr></table>