Nordmann knyttes til drapet

Den israelske fagbevegelsens representant i Norge, Bjørn Dworsky, kan ha bistått Mossad-teamet som drepte norsk-marokkaneren Ahmed Bouchikhi i 1973.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dworsky hadde svært gode kontakter i LO Arbeiderpartiet. Disse brukte han i et forsøk på å få de dømte agentene frigitt allerede året etter drapet på Lillehammer.

Vitneutsagn tyder på at deler av drapsteamet lånte leiligheten til den norske jøden Bjørn Dworsky.

«I så fall har medlemmene av drapsgruppen på dette punkt fått bistand med hensyn til bruk av et sted å være,» heter det i granskningsrapporten om Lillehammer-saken som kom i går.

Dworskys leilighet ble ifølge vitneutsagn brukt av mellom fem og seks personer en gang i tidsrommet mellom 13. og 20. juli i 1973. Sylvia Rafael skal ha vært en av personene. 21. juli ble Ahmed Bouchikhi skutt ned og drept.

Selv har Dworsky, som nå er død, opplyst at han var på ferie i Gudbrandsdalen i nærheten av Lillehammer da drapet skjedde.

Sentral person.

Bjørn Dworsky var fagbevegelsen Histadruts representant i Norge og hadde svært god kontakt med LO og Arbeiderpartiet.

- Han gikk ut og inn som han ville på Youngstorget, forteller daværende partisekretær Ronald Bye til Dagbladet.

Bye ble i 1974 oppsøkt av Dworsky mens han var på ferie. Dworsky ba Bye om å medvirke til at de israelske agentene ble sluppet fri. Fagbevegelsen Histadrut er nært knyttet til statsapparatet i Israel. Dworsky utvandret selv til Israel i 1978.

Utover dette har ikke granskingsutvalget under generalmajor Gullow Gjeseths ledelse funnet noe grunnlag for at den norske staten, norsk politi og etterretningstjeneste eller norske privatpersoner visste om eller bisto drapsteamet fra Israel.

Utvalget kritiserer imidlertid det faktum at hovedmannen bak aksjonen på Lillehammer, Michael Josef Harari, ikke ble etterlyst på et tidlig tidspunkt.

Det til tross for at sjefen for overvåkingspolitiet, Gunnar Haarstad, visste at Mike Harari trolig var hovedmannen.

For sent

Gjeseth-utvalget mener Israel la et sterkt press på Norge for å holde Harari utenfor etterforskningen.

Først i juni 1998 ble Harari etterlyst av norsk påtalemakt.

Kommisjonen kritiserer POT og Riksadvokaten for at etterforskningen ikke kom i gang tidligere og skriver at det kan spekuleres i om opplysningene fra POT var mangelfulle «fordi det ikke var ønskelig at Mike Hararis deltakelse i drapsaksjonen skulle bli kjent».