Nordmenn bader i luksus

Med nytt millennium kommer nye statussymboler. Nordmenn bruker stadig mer penger på dyre ting. Vi kjøper oss drømmer og opplevelser i større grad enn tidligere, og trenden er at vi bruker penger på ting vi strengt tatt ikke trenger.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det sier Gunn-Helen Øye i markedsanalysebyrået Prognosesenteret AS. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser en vekst i nordmenns forbruk på 18 prosent siden 1990.

- Det interessante med utviklingen er at vi ser en vridning i forbruket. Vi bruker mer penger på ting, reiser og helse, mens vi sparer når det kommer til mat, drikke og klær, sier prosjektleder Øye.

Hun sier nordmenn i større grad ønsker opplevelser og følelser når vi kjøper ting, og at et trivelig hjem kommer høyt på nordmenns prioriteringsliste. Så at utendørsboblebad-leverandørene ser et marked i Norge, er ikke så rart.

Riktig design

Fellesnevneren for folk med utvidet kjøpekraft er at de handler ting de ikke trenger.

- Vi kan ha et bestikk fra IKEA i kjøkkenskuffen, men bruker store summer på å kjøpe oss et som ser likt ut, men som er laget av en trendy designer. Dessuten er det in med små, elegante ting som bare tar seg godt ut, sier hun.

Kjærlighetserklæring

Kjøkkenet har vært det rommet i hjemmet som har fått mest oppmerksomhet i det siste. Ifølge Øye står nå badet for tur.

- Å handle er en kjærlighetserklæring. Gjennom å kjøpe ting er vi med på å realisere drømmer vi har, der ønsket er å skape et godt liv for oss selv og våre nærmeste, mener Øye.

Hun tror vi først og fremst tenker på oss selv når vi handler, dernest hvordan andre oppfatter oss.

- Men identiteten vi kjøper oss, er helt klart en del av det bildet vi ønsker å markedsføre til andre, sier hun.

Kompenserer

Trendanalytiker Paal Fure i Bengal Consulting AS tror vi skaffer oss flotte, til dels unyttige ting, for å kompensere for kvaliteter vi mener å mangle.

- Statussymboler kan lett oppfattes som personlighetsproteser. Dessuten kommuniserer vi hvem vi er gjennom hva vi kjøper, sier han.

Han mener det er vanskelig å spekulere på om folk med utvidet kjøpekraft har et større markeringsbehov.

- Men forbruket deres blir så mye tydeligere, fordi de har råd til dyrere ting, sier han.