Nordmenn blir feitere og feitere

Vi legger på oss. Altfor mye. Nå roper Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet et kraftig varsku for folkehelsa. Blant annet viser undersøkelser at dagens ungdom er tyngre enn de som var unge for få år sida.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er professor Knut-Inge Klepp, leder av Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet som gir oss dette bildet av forholdet mellom vekt og helse hos nordmenn. I september legger en arbeidsgruppe fram en rapport som viser at det haster med å få i stand beredskap mot overvekt og fedme.

Allerede i 1997 slo Verdens helseorganisasjon (WHO) fast at fedme var i ferd med å bli en epidemi, ikke bare i den vestlige verden, men også i mange u-land.

- På bakgrunn av WHO-rapporten fant vi ut at vi måtte forsøke å kartlegge forholdene her i Norge, slik at vi tidligst mulig kan komme i gang med best mulige forebyggende tiltak, sier Klepp.

- Hva har dere funnet ut om nordmenns vekt?

- Vi blir mer og mer overvektige. Det har imidlertid vært store vanskeligheter med å samle data fra ulike hold. Ut fra undersøkelsene hver for seg kan vi ikke si noe om befolkningen som helhet, men samlet sett gir de et entydig bilde av utviklingen. Vi blir tyngre, sier Klepp.

Kroppsmasseindeks

Dette vanskelige ordet bør læres jo før jo bedre. For i det ligger nøkkelen til å forstå om du er overvektig. Kroppsmasseindeksen måles ved å ta vekt og dele på kvadraten av høyden.

Undertegnede journalist veier i et velvillig øyeblikk 92 kilo og er 180 cm høy. Det gir en kroppsmasseindeks på 28,4, hvilket betyr at jeg, for å si det som det er, havner i kategorien overvektige.

De overvektige ligger på en indeks mellom 27 og 30. Over 30 karakteriseres som fedme.

Slank professor

Til sammenlikning er intervjuobjektet, Knut-Inge Klepp, det forbildet han i sin stilling bør være. Med en vekt på ca 70 kilo og en høyde på 178 centimeter, har han en kroppsmasseindeks på 22,1.

I Tromsø er det gjort en undersøkelse av voksne menn mellom 50 og 54 år. En sammenlikning av menn i denne aldersgruppen i 1979/1980 og 1994/1995 viser at seks prosent lå over en indeks på 30 i den første undersøkelsen, mens hele 12 lå over i den siste.

Tilsvarende viser undersøkelser av elever i den videregående skolen i Oslo i årene 1975- 1993 at vekta øker for hvert kull av nye ungdommer, om enn ikke så mye som hos de middelaldrende mennene i Tromsø. Selv om undersøkelsen av ungdom i Oslo bare går fram til 1993, ser Klepp ingen faktorer som har bremset på denne utviklingen fram til i dag.

Aktivitet

- For å endre på dette må vi se på både aktiviteten og matforbruket. Det er mye som tyder på at energiinntaket ikke har økt i det siste, det betyr at vi beveger oss for lite, eller at vi fortsatt spiser for mye og kanskje galt i forhold til forbruket, sier Klepp.

- Hvilke konsekvenser kan dette få?

- Dersom ikke dette mønsteret endres, kan vi vente en kraftig økning i det vi kaller diabetes 2, altså sukkersyke i voksen alder på grunn av for høyt sukkerinntak. Dessuten kan vi vente oss flere hjerte- og karsykdommer. Det skal ikke så vanskelige regnestykker til før vi forstår at dette kan bli dyrt for samfunnet.

- Hva kommer dette av?

- Endrede arbeids- og fritidsmønstre. Både på arbeid og i fritida har ny teknologi ført til et mer stillesittende liv. Nordmenn har tradisjonelt hatt et høyere fysisk aktivitetsnivå enn folk i mange andre land, men nå ser vi for alvor at dette mønsteret brytes.

- Og nå skal du ut med hevet pekefinger?

- Nei, vi tar sikte på opplegg i forhold til barn og ungdom og skolen slik at det blir lagt til rette for aktiviteter. Vi vil også understreke betydningen av gode sykkelveier og at bedriftene ser alvoret, og stimulerer de ansatte til aktivitet. Hvis folk begynte å bevege seg bare litt ekstra i hverdagen, ville det hjelpe betraktelig, sier Klepp.