GRENSEHANDEL: Halvparten av alle nordmenn reiser på grensehandel hvert år. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET
GRENSEHANDEL: Halvparten av alle nordmenn reiser på grensehandel hvert år. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADETVis mer

Nordmenn er det folk i Europa som handler mest over grensa

Norsk jordbruk og matvareindustri taper stort på handelslekkasje til Sverige.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Flotte veier, kos og store kjøpesentre frister oss til å stikke over grensen for å handle. Dette er viktige årsaker til den voldsomme veksten i grensehandelen, ifølge en ny rapport.

Rapporten slår fast at nordmenn er det folk i Europa som grensehandler mest, og halvparten av oss er på grensehandel i løpet av et år, mot bare én av ti EU-borgere.

Bedre veier Billige varer er nok fortsatt en svært viktig årsak, men Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, som står bak rapporten, mener bedre veier er vel så viktig.

- Kommunikasjonsårene mellom Norge og Sverige er bedret, og reisetiden er kortet inn. Grensehandel ser også ut til å ha et sosialt element som har betydning, konkluderer rapporten.

Handelen får konsekvenser både i form av tapte norske arbeidsplasser, reduserte avgiftsinntekter til staten og økte CO2-utslipp. Beregninger viser at grensehandelen i 2011 førte til 7.700 færre norske arbeidsplasser, og at all bilkjøringen medførte mer utslipp enn all biltrafikk i Finnmark til sammen.

Bekymret for avgiftene Den sterke veksten har pågått siden midten på 1990-tallet, viser rapporten «Grensehandel - eksport av arbeidsplasser og verdiskapning», som ble lagt fram tirsdag. Fra 2008 til 2011 økte det totale grensehandelsbeløpet med 29 prosent til 11,5 milliarder kroner. Antallet turer økte med 21 prosent til 7 millioner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund er bekymret over utviklingen og ber myndighetene gjøre noe med avgiftssystemet i Norge for å hindre handelslekkasjen til Sverige.

- Den norske stat taper i dag 2,7 milliarder, og man må se på løsninger som reduserer dette. Vårt utgangspunkt er å finne smartere måter å gjøre dette på uten at statens inntekter reduseres, sier forbundsleder i NNN, Jan-Egil Pedersen, til NTB.

Han påpeker blant annet at matmomsen er 3 prosentpoeng lavere i Sverige enn i Norge: 11 mot 14 prosent. Mat står da også for nesten halvparten av handlekurven over grensen, og halvparten av dette igjen er kjøtt. Alkohol og tobakk utgjør litt under en seksdel av svenskehandelen.

- Matvarer viktigst Rapportens forfattere mener altså at de siste årenes sterke økning verken skyldes kronekurs, konjunkturendringer eller prisutviklingen på kjøtt, alkohol og tobakk. Høyres Svein Flåtten i næringskomiteen på Stortinget mener likevel funnene går rett inn i landbruksdebatten. Han merker seg at bedre veier faktisk sluser handleglade nordmenn ut av landet, men slår fast at dét er lite å gjøre med.

- Det er en enorm utfordring når polet i Strömstad ligger fem kvarter unna Oslo, men vi kan jo ikke akkurat rive Svinesundsbrua. Men matvarer, og særlig kjøtt, er den viktigste delen av dette. Jordbruket og matindustrien taper 3.000 årsverk på grunn av handelslekkasjen, og det viktigste vi kan gjøre, er å bli mer konkurransedyktige, sier Flåtten til NTB.

Han mener tollvernet også må diskuteres.

- Å øke tollvernet viser at vi nærmest har gitt opp. Tollvernet bidrar til å øke prisnivået i Norge. På sikt må det være mulig å diskutere om tollvernet skal senkes i stedet for å heves, sier han.

Bedre tilbud hjemme Lederen av næringskomiteen på Stortinget påpeker at rapporten fra Norsk landbruksøkonomisk institutt ikke gir noe klart svar på hvorfor stadig flere velger å dra over grensen for å handle kjøtt, alkohol, tobakk og andre varer.

- Rapporten understreker faktisk er at det er usikkerhet om hvorfor nordmenn handler over grensa. Det er en sammensatt problemstilling, der både pris, opplevelse og mobilitet er en del av svaret, sier Terje L. Aasland (Ap).

Han mener norske politikere må se på helheten før de går løs på avgifter som skal beskytte helsa vår og bevare norsk landbruk over hele landet. Trolig må vi leve med at handelen vedvarer og øker i takt med mobiliteten og velstanden.

- Mange gjør dette for opplevelsens skyld, litt ubevisst. Vi må se på om det er mulig å etablere tilsvarende opplevelser på norsk side, sier Aasland.

Politisk vilje Rapporten konkluderer med at situasjonen kommer til å vedvare, noe også utbyggerne av kjøpesentre regner med, ettersom det planlegges nye, store butikksentre på svensk side.

- Dersom det er politisk vilje til å snu trenden med økt grensehandel, er det forskjellige tiltak som kan iverksettes. Det er sannsynlig at det å redusere gapet i priser mellom Norge og Sverige vil kunne ha en effekt. En mulighet er da å redusere nivået på særavgifter i Norge, men dette er et tiltak som bør utredes og debatteres nøye i forkant, understreker rapporten.

(NTB)