- Nordmenn er godtroende

Historiker Einar Lie mener det er nordmenns godtroenhet og tiltro til staten som gjør at vi ikke er opptatt av personvernet. Mens svenskene krangler om personvernet og nekter å svare i spørre- undersøkelser, er det knapt noen debatt i Norge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Historikeren Einar Lie skriver statistikkens historie. Han synes det er påfallende at det ikke har vært mer debatt omkring personvernet her hjemme.

- Det har nok med nordmenns tillit til staten å gjøre, og kanskje litt godtroenhet. Frykten for staten er ikke spesielt påfallende i Norge, sier Lie.

- I Norge har det vært lite debatt om ubehaget ved å ha store registre om en selv. Danmark er i samme situasjon, mens svenskene har vært annerledes. Der ble det gjort noen tabber på 70-tallet, og etter det har det vært mer debatt, sier Lie.

«Svenske tilstander»

For 30 år siden var det salg av lister med navn som skapte furore i Sverige. Noe av det samme foregikk her i Norge, men da debatten startet blant svenskene, ble det også slutt i Norge - uten noen tilsvarende debatt her hjemme, sier Lie.

- I Sverige har det vært en vedvarende og pågående offentlig diskusjon, særlig i forbindelse med folketellinger. Folk har nektet å svare på undersøkelser, og du hadde slagord som «Stoppa storebror» på midten av 1980-tallet. Blant statistikerne har en snakket om «svenske tilstander».

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer