Nordmenn er ikke som før

Vi har skiftet meninger. Nå er vi ikke lenger redde for drivhuseffekten. Vi er til og med blitt mer positive til innvandrere.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I DISSE DAGER foreligger resultatene fra siste runde av Norsk Monitor, der intervjuingen foregikk høsten 2001. Ved å sammenlikne med de tidligere undersøkelsene, foretatt annethvert år siden 1985, avdekkes endringstendenser på en rekke ulike områder. Bildet er en blanding stabilitet og endring og ikke alltid i samsvar med det en ville ha ventet.

Et eksempel på stor stabilitet er nordmenns lykkenivå. Gjennom hele tidsrommet sier i overkant av en femtedel at de er meget lykkelig, mens en tiendedel ikke regner seg som spesielt lykkelige. En stabilitet som kan synes overraskende på bakgrunn av andre utviklingstrekk, slik som en sterk velstandsvekst og en dramatisk nedgang i vår uro for ulike miljøproblemer. For eksempel har andelen som er meget bekymret for drivhuseffekt og klimaendring, sunket fra 40 til 9 prosent mellom 1989 og 2001.

DA ER DET LETTERE å tenke seg årsaken til endringen i nordmenns holdning til reklame. Vi eksponeres for stadig mer reklame, særlig i etermediene, og dette ser ut til å tære på tålmodigheten. Andelen som er enig i påstanden «Jeg har ofte glede av å se eller lese annonser», synker fra 79 til 53 prosent mellom 1985 og 2001, mens det tilsvarende fallet er fra 36 til 18 prosent for påstanden «I alminnelighet gir reklamen et sant bilde av de produkter det reklameres for».

Utviklingen kan også preges av brå svingninger i tendens. Publikums inntrykk av NSB er et ekstremt eksempel på en slik berg-og-dal-bane-utvikling. I 1985 var overvekten av prosenten med et godt inntrykk hele +56 over prosenten med et dårlig, med andre ord var publikums inntrykk av NSB overveldende positivt. I 1987 dalte imidlertid NSB i publikums aktelse, for så å klatre oppover igjen til en ny topp på +60 poeng i 1993. Så bærer det igjen utforbakke, før man etter en kortvarig opptur i 1999, når et nytt lavmål i 2001, med en overvekt av negative over positive inntrykk på -24. NSB har dermed i løpet av kort tid beveget seg fra å være en av de mest velansette virksomhetene i Norge til å bli en av de mest negativt vurderte.

SIDEN INTERVJUENE begynte umiddelbart etter terroraksjonene i USA den 11. september, gir Monitor en mulighet for å undersøke hvilket inntrykk begivenheten har gjort på nordmenns virkelighetsforståelse og tenkemåte.

Flere spørsmål viser en klar økning i positive holdninger til innvandrere og innvandrerkultur, og også til muslimske trossamfunn i Norge, mellom 1995 og 1999. Resultatene for 2001 er stillstand. Den positive utviklingen har altså stoppet opp, men det skjedde ikke noe tilbakeslag. Spørsmålet her er om ikke effekten på norske holdninger av «æresdrapet» i Sverige og debatten i Norge om tvangsekteskap og kvinneundertrykking, som fant sted etter at intervjuingen var avsluttet, vil vise seg å bli større.

En annen mulig effekt av den blodige terroraksjonen med uskyldige sivile ofre kunne være økt frykt for farer i tilværelsen, slik som å bli rammet av vold og ulykker, eller krig. Her viser imidlertid nesten alle kurver et mønster med avtakende frykt fra 1995 til 1999, som fortsetter i 2001. Det klare unntaket er krigsfrykt, der det fra 1999 til 2001 er en markert økning. Overvekten av de som føler stor frykt, over liten eller ingen frykt, for å oppleve krig i Norge, stiger med 14 prosentpoeng. Dette kan være bakgrunnen for at også andelen som nevner styrking av det norske forsvaret som viktig politisk sak, øker. Dette gjaldt hele 33 prosent i 2001, mot bare 14 i 1989, og 22 i 1999.

DET ER TANKEVEKKENDE at også det å styrke miljøvernet i Norge nevnes som viktig sak av 33 prosent i 2001. Her var andelen i 1989 hele 65 prosent. Tallene forteller om en dramatisk endring av innholdet i befolkningens trusselbilde mellom de to tidspunktene.

Fra 1985 til 1995 steg andelen som var enig i at vi måtte løse problemer i eget land før vi bruker penger på å hjelpe andre, fra 49 til 63 prosent. Så snudde utviklingen, og i 2001 er andelen 51 prosent, ned fra 55 to år tidligere. Også andre spørsmål avdekker større vilje til å hjelpe verdens fattige. Kanskje har terroraksjonene skapt større forståelse for at en må gjøre noe med nøden utenfor Norges grenser?

LANGT FLERE er fornøyde enn misfornøyde med situasjonen i det norske samfunnet i dag (58 mot 15 prosent). Utviklingen de siste åra oppleves imidlertid ikke like positivt, 23 prosent mener at samfunnet er blitt bedre å leve i, mot 38 prosent som svarer verre. Og forventningene til framtida er enda mørkere, bare 9 prosent venter seg forbedring, hele 44 prosent forverring.

Det er helt klart ikke den materielle situasjonen som ligger bak det negative bildet av samfunnsutviklingen, på dette området råder optimismen. Derimot er mange misfornøyde med den økende forskjellen mellom rike og fattige i Norge og tror at problemet vil forverres i åra framover.

Tillegges politikerne ansvaret for en negativ samfunnsutvikling? Det kan se slik ut, for et område der mange er misfornøyde med situasjonen og venter seg forverring, er nettopp det politiske. Samtidig har andelen som mener at politikerne har lite greie på de sakene de behandler, økt fra 37 prosent i 1985 til 61 prosent i 2001. Også andelen som har liten tiltro til Storting og regjering øker. I 2001 har Kirken for første gang passert regjeringen og plassert seg tett etter Stortinget når det gjelder tiltro i befolkningen.

I ENDRING: Den nye Monitor-undersøkelsen viser at nordmenn har skiftet mening på en rekke områder. Politikerforakten har økt, til gjengjeld har Kirken fått mer tiltro. Ellers er vi som før.