LYKKELIGE I NORD:  Tre av fire nordmenn har flere positive enn negative opplevelser i løpet av en dag, viser den siste «lykkerapporten» fra OECD. Illustrasjonsfoto: Colourbox.
LYKKELIGE I NORD: Tre av fire nordmenn har flere positive enn negative opplevelser i løpet av en dag, viser den siste «lykkerapporten» fra OECD. Illustrasjonsfoto: Colourbox.Vis mer

Nordmenn er lykkeligst i verden

I Australia lever folk lengst. Lykkeprofessor: - Vi blir lett opphengt i alt som er feil.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Nordmenn er blant de aller lykkeligste i verden. Det viser OECD-rapporten Better Life Index, som ble presentert tirsdag.

OECD (the Organization for Economic Cooperation and Development) har sammenliknet data fra 36 ulike nasjoner basert på 11 ulike kriterier på en rekke felt - blant annet inntekt, helse, utdanning, miljø, boforhold og levekår - og funnet ut hvor innbyggerne har de beste levekårene.

Lykkefølelse Nordmenn er langt mer tilfredse med livet enn gjennomsnittet i OECD-landene.

På spørsmål om hvordan de vurderer livet på en skala fra 0-10, gir nordmenn en score på 7,6, høyere enn OECD-snittet på 6,7.

Danskene er imidlertid mer fornøyd enn oss. I nabolandet vårt gir befolkningen et score på 7,8, mens svenskene svarer 7,3.

Det er liten forskjell på lykkefølelsen hos menn og kvinner i OECD-landene, også i Norge ( 7,5 for menn og 7,6 for kvinner). Sosial status har mye å si for hvor fornøyde vi er med livet generelt, viser undersøkelsen.

OECD definerer også lykke som nærvær av positive opplevelser og følelser, samt fraværet av negative følelser og opplevelser.

I Norge svarer 75 prosent - over sju av ti - at de har flere positive opplevelser i løpet av en dag (de klarer å slappe av, er stolte av det de oppnår i dagliglivet, hygger seg) enn negative opplevelser (smerte, bekymringer, kjedsomhet). Også her har vi det bedre enn OECD-snittet (72 prosent), mens danskene (77 prosent) og svenskene (76) opplever hverdagen som litt mer positiv enn oss.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Lave ambisjoner Lykkeprofessor Joar Vittersø ved Universitetet i Tromsø er ikke overrasket over at nordmenn er mer tilfredse med livet enn mange andre.

- I tilsvarende undersøkelser ligger Norge som regel blant de fem beste i verden. Det er jo tegn på at vi har et godt land. Ofte blir vi opphengt i alt som er feil i stedet for å reflektere rundt det som fungerer og er bra med å bo i Norge, sier Vittersø.

Det er to måter å bli tilfreds med livet på, mener professoren: enten ved at det er liten avstand mellom det livet du ønsker og det livet du faktisk har - eller at du har lave mål og ambisjoner slik at mulighetene er større for å nå de målene du setter deg.

- Derfor havner også en del land høyere på lykkestatistikken enn vi kanskje ville tenkt oss, for eksempel fattige land. Der er det vanlig å justere ned kravene slik at man blir tilfredse med å ha lite, sier han, og legger til:

- I praksis viser det seg at land som har høy grad av likhet, god samfunnskvalitet og der innbyggerne har tillit til politi, myndigheter og institusjoner, har innbyggere med høyest livskvalitet og tilfredshet. Og Norge er et av landene i verden der vi har mest tillit til dem som bestemmer. Derfor blir vi også av og til latterliggjort og kalt naive. Men egentlig er det en voldsom kvalitet som vi burde hedre, sier Vittersø.

Lever lenger Også helsemessig kommer nordmenn godt ut i undersøkelsen.

På spørsmål om hvordan deltakerne i undersøkelsen betrakter sin egen helsetilstand, svarer åtte av ti nordmenn (80 prosent) at de opplever å være ved god helse, færre enn i Australia (85 prosent) og i USA (90 prosent), men flere enn i Danmark (74 prosent) og Sverige (79 prosent). Gjennomsnittet i OECD ligger på 70 prosent.

Nordmenn kan også forvente å leve lenger enn de fleste andre nasjonaliteter. Mens svenskene og australierne kan regne med å leve i nesten 82 år, to år høyere enn gjennomsnittet for OECD-landene, vil nordmenn ifølge statistikken i snitt leve til er de er 81 år - 83 år for kvinner og 79 år for menn.

Mange i jobb Ikke overraskende bruker OECD situasjonen på arbeidsmarkedet som mål på hvor det er best å leve. I Norge har 75 prosent av befolkningen i alderen 15-64 år lønnet arbeid, mens gjennomsnittet for alle OECD-landene ligger på 66 prosent.

Island og Sveits har den høyeste andelen innbyggere i jobb (79 prosent), Italia (57 prosent), Ungarn (55 prosent) og Tyrkia (46 prosent) ligger nederst på lista.

Også blant de yngste arbeidstakerne er langt flere i Norge i jobb enn i andre land. 9,3 prosent av nordmenn i alderen 15-24 år står uten jobb. I OECD-landene i gjennomsnitt ligger arbeidsledigheten på 16,7 prosent.

Har utdanning Vi jobber heller ikke livet av oss her i landet.

I snitt jobber norske yrkesaktive 1414 timer i året, mindre enn flesteparten av innbyggerne i OECD (1749 timer). Bare tre prosent av norske arbeidstakerne jobber veldig lange dager, mye lavere enn OECD-snittet på 9 prosent.

Høyt utdanningsnivå er avgjørende for å finne arbeid. I Norge har hele åtte av ti (81 prosent) voksne i alderen 25-64 år fullført videregående skole. Det er litt færre enn i USA (89 prosent) og Sverige (86 prosent), men flere enn i Danmark (76 prosent) og gjennomsnittet i OECD-landene (74 prosent).