Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Jussprofessor slår EØS-alarm:

Nordmenn har skjulte rettigheter

Nav-skandalen er bare topp av isfjellet. På flere andre områder har nordmenn rettigheter gjennom EØS-avtalen som ikke er godt nok kjent.

FRITT VALG: EUs pasientrettighetsdirektiv gir norske borgere rett til å velge sykehus og få dekket behandlingen i hele EU-området, så lenge helsehjelpen tilsvarer den samme hjelpen pasienten ville fått i Norge. ESA har kritisert Norge i flere omganger for ikke å følge direktivet og informere norske borgere om rettighetnee. Foto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix
FRITT VALG: EUs pasientrettighetsdirektiv gir norske borgere rett til å velge sykehus og få dekket behandlingen i hele EU-området, så lenge helsehjelpen tilsvarer den samme hjelpen pasienten ville fått i Norge. ESA har kritisert Norge i flere omganger for ikke å følge direktivet og informere norske borgere om rettighetnee. Foto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix Vis mer

«Opptjente kontantytelser skal utbetales uavhengig av hvilket EF-land vedkommende er bosatt i eller tar opphold i senere».

Dette er ikke et sitat fra arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie fra den siste uka. Det er heller ikke avgått riksadvokat Tor-Aksel Busch som forklarer nordmenns rettigheter til å ta med seg AAP, sykepenger eller pleiepenger til et EØS-land.

Sitatet er fra 1992 og er Brundtland-regjeringens framlegging av EØS-avtalen for Stortinget. Det står svart på hvitt på side 258 i stortingsproposisjonen som skulle forklare Stortinget og det norske folk hvilken avtale kongeriket inngikk med EU.

Videre står det ytterligere understreket på neste side:

«Trygderettigheter som er opparbeidet i ett EØS-land, skal kunne følge en person ut av landet (eksportabilitetsprinsippet).»

- Unektlig overraskende

Hvordan kunne da norske politikere bli tatt på senga av at Nav og forvaltningen ikke har fulgt dette prinsippet - 27 år etter?

- Det er unektelig overraskende dersom sentrale politikere er ukjent med disse sidene av EØS-avtalen, sier professor Christoffer Conrad Eriksen ved institutt for offentlig rett ved Universitet i Oslo.

Selv om prinsippet om eksport av trygderettigheter har fått et større omfang i årene etter at EØS-avtalen ble inngått, mener Eriksen at det er en grov ansvarsfraskrivelse da statsminister Erna Solberg før helgen viste til at det er «EU som har endret regelverket, ikke norske politikere».

- For å unngå at uskyldige fengsles og at folk taper rettigheter burde derfor regjering og Storting sørget for at norsk lovgivning ga klarere uttrykk for den reelle rettstilstanden. Her kan ikke statsministerens legge skylden på EU, sier jussprofessoren.

NAV-SKANDALEN: Statsminister Erna Solberg om Nav-skandalen. Reporter: Sofie Braseth. Video: Per Ervland / Dagbladet Vis mer

To sett med lover

Eriksen er enig med dem som mener prinsippet i EØS-avtalen er enkelt å forstå. Men den norske innføringen av EØS-lovverket gjør det svært komplisert å forene norsk lov og EØS-rett.

Når det gjelder trygderett holder Norge seg i realiteten med to sett lover. De norske lovene som er vedtatt av Stortinget. Og forskrifter med EØS-rett - som i flere tilfeller sier det motsatte av loven.

Dette er kjernen i Nav- og rettsskandalen og er en del av forklaring på hvordan så mange uskyldige har kunne bli fengslet i strid med EØS-retten.

KRITISK: Professor Christoffer Conrad Eriksen ved UiO ber politikerne om å harmonisere de norske lovene med EU-direktivene som er innført. Foto: UiO
KRITISK: Professor Christoffer Conrad Eriksen ved UiO ber politikerne om å harmonisere de norske lovene med EU-direktivene som er innført. Foto: UiO Vis mer

- Dette setter ikke bare brukerne, men også saksbehandlerne i Nav i en krevende situasjon. Saksbehandlerne i Nav finner naturligvis fram til forskriftene, men det er vanskelig for dem i enkeltsaker å ta stilling til om lovens bestemmelser skal fravikes på grunn av en forordning som regjeringen kun har vedtatt som en forskrift, sier Eriksen.

Konsekvensen er at lovgivningen ikke gir uttrykk for gjeldende rettigheter. Det blir ressurskrevende i form av dyre advokatutgifter å finne frem til hvilke rettigheter som gjelder.

Det overraskerheller ikke Eriksen at det derfor er folk som er avhengig av trygdeytelser som lider når rettighetene skjules.

Skjulte rettigheter

Men er det andre områder der nordmenn har rettigheter gjennom EØS-avtalen, som vi ikke er kjent med eller som ikke uttrykkes klart nok i lovverket?

Professor Eriksen nevner to konkrete eksempler og lover at det finnes flere.

- Nav-sakene er et spektakulært uttrykk for feil som også kan finnes i mange andre forvaltningssaker. Nordmenn har skjulte rettigheter gjennom EØS-avtalen, som vi ikke er klar over, fordi de er vanskelig å finne i lovverket. Det betyr at det fattes vedtak på flere områder i strid med de rettighetene befolkningen har, slår Eriksen fast.

EUs grunnpilar er de fire frihetene. Prinsippet om fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer.

For å sikre pasienters rettigheter til å kjøpe tjenester på tvers av landegrensene har EU vedtatt pasientrettighetsdirektivet. Direktivet er innlemmet i EØS-avtalen og gir norske borgere rett til selv å velge behandling i EU når fristen for behandling er utløpt. Utgiftene til behandlingen skal da bli refundert av norske myndigheter i etterkant.

ESA-refs

Overvåkningsorganet ESA advarte Norge i 2017 mot at pasientene hindres selv å kunne bestille og at det norske systemet ikke er klart og tydelig om EØS-rettighetene.

- Det er alvorlig at pasientrettighetsdirektivet ikke er blitt gjennomført slik at pasientenes rettigheter kommer tilstrekkelig klart fram i lovgivningen, sier Eriksen, som mener dette er nok et eksempel på at Norge innfører EØS-rettigheter i forskrifter uten at det gjenspeiles i lovverket.

Eriksen trekker også fram yrkeskvalifikasjonsdirektivet, der rettigheter som tidsfrister for å få godkjent en utdanning ikke er uttrykt i det norske lovverket.

- Det finnes helt klart flere eksempler. Summen av dette blir alvorlig, særlig når domstolene ikke tar et selvstendig ansvar for å tolke lovgivningen innenfor rammene av EØS-avtalen, sier professor Eriksen.

- Tror du det er politisk begrunnet? At norske myndigheter beholder det norske lovverket fordi de ønsker at det skal gjelde, i stedet for å harmonisere med EØS-rettighetene?

- Jeg kan ikke spekulere i om det er politisk begrunnet eller om det ligger noen strategi bak dette. Selv om forvaltningsapparatet gjør et stort arbeid for å følge EØS-avtalen og oppdatere lover og forskrifter, er det uansett alvorlig at det finnes flere felt der EØS-rettighetene ikke kommer tilstrekkelig klart til uttrykk i lovverket.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media