Jussprofessor slår EØS-alarm:

Nordmenn har skjulte rettigheter

Nav-skandalen er bare topp av isfjellet. På flere andre områder har nordmenn rettigheter gjennom EØS-avtalen som ikke er godt nok kjent.

FRITT VALG: EUs pasientrettighetsdirektiv gir norske borgere rett til å velge sykehus og få dekket behandlingen i hele EU-området, så lenge helsehjelpen tilsvarer den samme hjelpen pasienten ville fått i Norge. ESA har kritisert Norge i flere omganger for ikke å følge direktivet og informere norske borgere om rettighetnee. Foto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix
FRITT VALG: EUs pasientrettighetsdirektiv gir norske borgere rett til å velge sykehus og få dekket behandlingen i hele EU-området, så lenge helsehjelpen tilsvarer den samme hjelpen pasienten ville fått i Norge. ESA har kritisert Norge i flere omganger for ikke å følge direktivet og informere norske borgere om rettighetnee. Foto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

«Opptjente kontantytelser skal utbetales uavhengig av hvilket EF-land vedkommende er bosatt i eller tar opphold i senere».

Dette er ikke et sitat fra arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie fra den siste uka. Det er heller ikke avgått riksadvokat Tor-Aksel Busch som forklarer nordmenns rettigheter til å ta med seg AAP, sykepenger eller pleiepenger til et EØS-land.

Sitatet er fra 1992 og er Brundtland-regjeringens framlegging av EØS-avtalen for Stortinget. Det står svart på hvitt på side 258 i stortingsproposisjonen som skulle forklare Stortinget og det norske folk hvilken avtale kongeriket inngikk med EU.

Videre står det ytterligere understreket på neste side:

«Trygderettigheter som er opparbeidet i ett EØS-land, skal kunne følge en person ut av landet (eksportabilitetsprinsippet).»

- Unektlig overraskende

Hvordan kunne da norske politikere bli tatt på senga av at Nav og forvaltningen ikke har fulgt dette prinsippet - 27 år etter?

- Det er unektelig overraskende dersom sentrale politikere er ukjent med disse sidene av EØS-avtalen, sier professor Christoffer Conrad Eriksen ved institutt for offentlig rett ved Universitet i Oslo.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer