SHOPPING I VÄRMLAND: Dette er representativt for «den norske invasjonen» som omtales i forskningsrapporten: nordmenn i kø for å kjøpe billig alkohol på Systembolaget i Charlottenberg. Foto: HENNING LILLEGÅRD / DAGBLADET
SHOPPING I VÄRMLAND: Dette er representativt for «den norske invasjonen» som omtales i forskningsrapporten: nordmenn i kø for å kjøpe billig alkohol på Systembolaget i Charlottenberg. Foto: HENNING LILLEGÅRD / DAGBLADETVis mer

- Nordmenn kan ikke stå i kø og kjøre i rundkjøring

Svensker ved grensa irriterer seg over «den norske invasjonen».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Uoppdragne nordmenn kan verken stå i kø eller navigere i rundkjøring. I tillegg tar de seg til rette på handikap-parkeringsplasser, er generelt umoralske og kjøper masse skrot de ikke trenger. Det er beskjeden fra befolkningen i det svenske grenselenet Värmland, ifølge en forskningsrapport fra universitetet i Karlstad.

- Mine intervjuobjekter snakker om «den norske invasjonen», sier sosiolog Eva Olsson, medforfatter av undersøkelsen «Grenseløst liv? En studie av to grensekommuner i Värmland», til P4 Värmland.

«Jeg skal ikke stå i kø, jeg, jeg skal bare betale» er et eksempel på norske uttalelser som har skapt irritasjon i den svenske lokalbefolkningen.

- Naturlig reaksjon Forskningsrapporten har som hovedformål å undersøke hvilken virkning den økende norske grensehandelsaktiviteten har hatt på kommunene Eda og Årjäng i tidsrommet 2007-2009. Og resultatet er altså bl.a. at en betydelig del av lokalbefolkningen ikke er spesielt begeistret for de nyrike nordmennene som strømmer til nabolandet i øst.

- Det er en helt naturlig reaksjon på de forandrede sosiale forholdene, sier Olsson, som tror svenskenes klaging kan være et forsøk på å kompensere for økonomisk underlegenhet med å skape et moralsk overtak.

Hun sikter til at folkestrømmen tidligere gikk den andre veien, fra Sverige til Norge, den gang varer som smør og ost var billigere på denne sida av grensa. Men så kom oljerikdommen, og strømmen snudde - i likhet med holdningene til nordmenn.

- Innbyggerne i Eda og Årjäng føler seg tilsidesatt av lokalpolitikerne, at de tar mer hensyn til nordmennenes interesser enn til deres, sier samfunnsforskeren.

Solgte torget Som eksempel trekker Olsson fram ramaskriket som oppsto da Årjäng kommune vedtok å selge torget i tettstedet og kommunesenteret med samme navn til norske interessenter, som bygde et kjøpesenter på stedet.

- Slike hendelser leder til at antinorske holdninger, sier forskeren, som opplyser at innbyggere hun intervjuet i Eda og Årjäng, hadde mangt å utsette på nordmennene - bl.a. ovennevnte køståing og håndtering av rundkjøringer.

Men ikke alt er nattsvart; Olsson understreker at det i grenseområdene også eksisterer sterke familiebånd til nordmennene, og at mange gifter seg over landegrensa.

- Det gir opphav til ambivalens eller doble følelser, sier samfunnsforskeren.