Nordmenn krever erstatning for tysk slavearbeid

Nesten 500 nordmenn har søkt om tysk erstatning for slavearbeid under den annen verdenskrig. Men Nasjonalhjelpens Fond for krigens ofre mener nesten 1 300 nordmenn er berettiget til støtte.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den tyske Forbundsdagen vedtok i juli i fjor loven om erstatning til krigens ofre for slavearbeid. Den tyske stat bevilget 5 milliarder D-mark og med et like stort beløp fra tysk industri, disponerer stiftelsen i dag et fond på godt over 40 milliarder kroner.

Nordmenn som kan dokumentere at de ble utnyttet som slavearbeidere i Tyskland eller tyskokkupert område utenfor Norge har rett til en erstatning på 15 000 D-mark (vel 60 000 kroner). Det samme gjelder etterkommere av slavearbeidere, men bare hvis offeret døde etter 16. februar 1999.

- Vi får stadig inn søknader, og fram mot fristens utløp 11. august i år, regner vi å ha mottatt langt flere. Det er en vanske lig prosess mange av disse ofrene skal gjennom, og vi kjenner til flere som av prinsipielle grunner ikke ønsker å søke, sier Kristian Ottosen, som er styreleder for Nasjonalhjelpens Fond.

Slavearbeiderne

Den internasjonale migrasjonsorganisasjonen IOM har påtatt seg å fordele vel 500 millioner D-Mark. Det gjelder norske slavearbeidere under særdeles harde vilkår i tyske konsentrasjonsleirer og nordmenn som ble utkommandert til tvangsarbeid. Den siste gruppen kan maksimalt få tildelt 5 000 D-Mark.

- Vi håper å komme i gang med utbetalingene allerede på ettersommeren, men kan ikke love at alle utbetalingene vil komme i år, sier Tiina Mishkala, som leder IOMs arbeid i de nordiske land. Hun opplyser at vel 210 000 personer har fremmet krav om erstatning gjennom IOM.

En tredje gruppe som også omfattes av den generelle erstatningsloven er personer som ble utnyttet til medisinske eksperimenter under opphold i tyske leirer. !-Så vidt vi har brakt på det rene, kommer ingen nordmenn inn under denne kategorien, sier Ottosen til NTB.

- Men vi har en spesiell gruppe barn, som etter våre definisjoner vil være omfattet av erstatningsordningen. Det gjelder barn av foreldre som fikk en tragisk skjebne, sier Ottosen og viser til tragedien i Tælavåg på Sotra.

Tælavåg-saken

To norske agenter ble 23. april 1942 satt i land på Sotra og kom i kamp med en tysk styrke under ledelse av Gestaposjefen i Bergen. To gestapister ble drept og tyskerne slo hardt tilbake: Hele Tælavåg ble brent, alle menn mellom 16 og 60 år sendt til Tyskland, mens kvinner og barn ble internert i Hardanger.

- Disse barna satt internert fram til 17. mai 1944, og er berettiget til erstatning, sier Ottosen. Han viser til lignende tyske represalier etter Lofotraidet i 1941, men så langt er det ikke kommet krav på erstatning etter den aksjonen.

Ottosen understreker at det kan være tilfeller der det er vanskelig med dokumentasjon, men stort sett går det greit. -Vi kan dokumentere når arrestasjon fant sted, deportasjon til Tyskland og hvilke leirer nordmennene havnet i. Dessuten har vi et utmerket samarbeid med IOM, sier han.

Mange programmer

Den tyske erstatningsloven omfatter også erstatning for tapt eiendom, men her er det vanskeligere å dokumentere at eiendom gikk tapt som følge av direkte medvirkning fra tyske forretningsforetak. Nordmenn mistet som kjent eiendom under krigen av helt andre årsaker.

Erstatningsloven omfatter også et innviklet «sveitsisk program» som gir erstatning til grupper som Jehovas vitner, sigøynere, homoseksuelle eller funksjonshemmede som led overlast under den annen verdenskrig.

Det gjelder også personer fra disse gruppene som ble tvunget til slavearbeid for et sveitsisk foretak eller et tysk foretak eid av sveitsere. Men også personer som ble nektet innreise eller utvist fra Sveits, eller trakassert og mishandlet av sveitsiske myndigheter, har rett til erstatning.

- Vi kjenner ikke til nordmenn som faller inn under disse kategoriene, sier Ottosen, som også presiserer at jødiske slavearbeidere kan søke erstatning. Men deres krav skal gå gjennom Det mosaiske trossamfund i Oslo.

(NTB)