- Nordmenn offer for egen grådighet

- Norske småaksjonærer er grådige, kunnskapsløse og utålmodige. Det synes mannen som er satt til å lede dem.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Telefonen kimer hos Knut Thomas Traaseth. Aksjonærforeningens administrerende direktør svarer tålmodig på spørsmål fra småsparere som har tapt sine sparepenger i et aksjemarked tilsynelatende uten bunn.

Kursene har stupt i ukevis på verdens børser. Bare i går falt den norske børsen nesten fem prosent. Tilliten er tynnslitt, optimismen borte - og regnskapsskandalene i USA ryster en hel finansverden.

Mange er fortvilte. De har latt seg friste av drømmen om den store gevinsten. De har lyttet til naboer, banker, aviser og Tormod Hermansen som snakket varmt om Telenor. De har stolt på visjonære teknokrater og vettløse spekulanter som forrettet Opticoms velsignelse og gråmarkedets frelse.

Nå er de opprådd for både gode råd og friske penger.

TRAASETH SKJØNNER småsparernes frustrasjon. Likevel har mange av dem seg selv å takke, mener han.

- Nordmenn er i en tidlig pubertet når det gjelder aksjemarkedet. De er langt dårligere enn aksjonærer i andre land til å skaffe seg nødvendig aksjekunnskap. Det er innfall og rykter som styrer atferden deres, sukker Traaseth.

Og fortsetter:

- Ola nordmann hopper på Opticom, til tross for at selv ekspertene sier at de ikke vet hva selskapet holder på med. Ola nordmann satser på enorm avkastning på kort tid. Svært mange driver med aksjespekulasjon, ikke aksjesparing. Slik blir vi offer for vår egen grådighet, slår han fast, mannen som organiserer landets småsparere.

Feilene er klassiske og kan oppsummeres slik: Småaksjonærene har for kort tidshorisont, tar for stor risiko og har for liten kunnskap.

Traaseth sier det ikke, men tenker det sikkert: I Norge blir ikke en investering definert som langsiktig før den har vist seg mislykket som kortsiktig.

MEN IKKE ALLE taper penger. Enkelte både regner med, og satser på, børsfall - og gjør i tillegg mer enn gjerne sitt beste for å snakke kursene ned. De er børsens ulver og tjener godt på shortsalg. I all enkelhet forklart: De selger aksjer de ikke har, satser på at kursene skal gå ned, og dekker seg så inn ved å kjøpe aksjene til en billigere penge. Enkelt og greit, især hvis du fra tid til annen kan bidra en smule til nedgangen ved hjelp av dommedagsprofetier på avisenes forsider.

- De profesjonelle vet å nyttiggjøre seg mindre erfarne aksjonærers panikk. Derfor er det viktig for småaksjonærene å vite at enkelte har egeninteresse av å snakke markedet ned, ikke minst fordi de på den måten håper å få hånd om billige og gode aksjer. Rådet jeg kan gi, er at folk må slutte å betrakte de såkalte ekspertene som guruer. Spør heller hvorfor vedkommende sier det han eller hun sier.

DA NORSKE aksjonærer presset sine 17. mai-slips for få uker siden, var aksjene på Oslo Børs verd 800 milliarder kroner til sammen.

Da de samme aksjonærene sto opp i morges, var verdien sunket til under 650 milliarder.

Går vi lenger tilbake i tid, blir tallene enda styggere. Trenden er nedadgående, og har vært det lenge. På Oslo Børs snakker erfarne observatører om den lengste nedgangsperioden i nyere tid. To år har den vart. Foreløpig.

Og hva gjør fortvilte småsparere da?

- Mange spør: Er bunnen nådd nå? Dessverre har vi ikke krystallkule på kontoret vårt, selv om mange har lett etter den, sier Traaseth, som likevel mener følgende råd er nyttige:

  • De som tør satse på aksjer nå, må lete etter kvalitetsaksjene. De finner du i selskaper som har høy egenkapital og har levert gode resultater over lengre tid.
  • Unngå selskaper med ledelse som ikke virker troverdig eller dyktig.
  • Og vokt deg for å sitte som minoritetsaksjonær i selskaper med storeiere som har en historie for å tvangsinnløse til lave priser.

OG DA SITTER DU igjen med hvilke selskaper?

- For eksempel Orkla. Og Ekornes. Og en del utenlandske selskaper. Men også her gjelder at man ikke skal legge alle eggene i én kurv.

- Historien, sier Knut Thomas Traaseth.

- Historien forteller oss mer enn all verdens synsing. Norske aksjonærer må lære seg mer om økonomisk historie, mer om selskapenes historie. Det har vært en dyr lærepenge for mange å hoppe over dette. Det har ført til at altfor mange kjøper på topp og selger i panikk. Problemet er at det er umulig å få solgt for eksempel gråmarkedsaksjene i nedgangstider. De som selger i panikktider, får bare solgt kvalitetsaksjene - og blir dermed sittende igjen med ting som ikke er verdt noe som helst.

Vær tålmodig. Utvid tidshorisonten, maner Traaseth.

- Alt er et spørsmål om horisont.

Artikkelforfatteren er journalist i Dagbladets samfunnsavdeling