RISIKOFYLLT: To observatorier verdt nærmere 17 milliarder kroner sendes opp fra Fransk Guyana på samme Ariane-rakett i dag. Nervene er i helspenn hos norske forskere som har en sentral del av prosjektet. Foto: SCANPIX/REUTERS/Stephane Corvaja/ESA
RISIKOFYLLT: To observatorier verdt nærmere 17 milliarder kroner sendes opp fra Fransk Guyana på samme Ariane-rakett i dag. Nervene er i helspenn hos norske forskere som har en sentral del av prosjektet. Foto: SCANPIX/REUTERS/Stephane Corvaja/ESAVis mer

Nordmenn skal granske skapelsen av universet

Nervepirrende oppskyting i dag.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| (Dagbladet): Norske forskere blir verdensledende og kan bidra til å revolusjonere dagens syn på universet, etter at de to ESA-observatoriene Planck og Herschel ble skutt opp samtidig klokka 15.12 i dag.

Prosjektet er Den europeiske romfartorganisasjonen ESAs største hittil. Totalkostnaden er nærmere 17 milliarder kroner, og Norge er tungt inne i både utviklingen og forskningen.

Følg oppskytingen i Fransk Guyana direkte hos Dagbladet. Høyreklikk videoen og trykk «stopp» for stanse direktestreamen.

Ser tilbake i tid
Planck skal granske «skapelsens fingeravtrykk», lys som er over 13 milliarder år gammelt: Den kosmiske mikrobølge bakgrunnsstrålingen (CMB). Lenger tilbake er det ikke mulig å se, og man får et bilde av et univers som er under 400 000 år gammelt.

- Nå kan vi virkelig få se universets begynnelse. Hvordan ble alt til? Med Planck kan vi se de aller, aller tidligste øyeblikkene, rett etter The big bang, sier instituttleder Per Barth Lilje ved Institutt for teoretisk astrofysikk på UiO til Dagbladet.

UiO har deltatt i utviklinga av prosjektet de siste 11b åra. 14 europeiske land bidrar, og rundt ti norske forskere vil få eksklusiv adgang til data fra Planck de neste to årene.

Mikrobølgestråliga er altomfattende og kan ses i alle retninger. Temperaturen på lyset er om lag 2.725 Kelvin - mer enn 270 minusgrader. Men forskerne ser variasjoner i denne temperaturen, noe som gi avslørende pekepinner om universets struktur.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det vi i Oslo er mest interessert i å finne ut, er om det er ujevnheter inni ujevnhetene. Om universet har en bestemt retning, sier Lilje.

Astrofysiker Hans Kristian Eriksen ved UiO, som har jobbet med Planck-prosjektet de siste sju åra, utdyper.

- Du kan sammenligne det med å være ute på sjøen. I sør ser du en storm og høye bølger, men i nord er det vindstille. Vi ser at det er flere bølger i bakgrunnsstrålinga i én halvkule enn den andre, sier Eriksen til Dagbladet.

Kan revolusjonere kosmologien
Planck kan måle temperaturvariasjoner helt ned til én milliontedels grad, noe som er helt på grensa av det fysisk mulige. Resultatene kan snu dagens viten på hodet, og fullstendig revolusjonere vårt syn på universet.

Sentralt i dag står nemlig det kosmologiske prinsipp: At universet er homogent og isotropt, altså likt i alle retninger.

- Variasjonene bryter med disse grunnleggendene tankene. Planck kan utfordre de teoretiske modellene vi har i dag, og gi et hint om at universet er strukket i én retning, forklarer Eriksen.

Litt av den kosmiske bakgrunnstråliga kan også observeres hjemme. Om man kobler en luftantenne til tv-en, så vil én prosent av «snøen» mellom kanalen skyldes CMB, opplyser Eriksen, og kaller Planck «verdens mest avanserte tv-antenne».

Planck blir det tredje observatoriet som sendes opp for å måle denne bakgrunnsstrålinga, med en oppløsning og teknologi som knuser sine amerikanske forgjengengere COBE og WMAP. Den vil skyte Europa, og Norge, opp i verdensledelsen på forskning innen området.

- Det mest spennende er at vi potensielt vil finne helt uventa ting. Vi får se et bilde av universet som ingen har sett før, sier Eriksen.

Topphemmelig
Men bildet blir svært, svært hemmelig. Eriksen sier de første resultatene ikke vil bli publisert før i 2013.

AVANSERT: Planck skal med knivskarpt blikk studere de første øyeblikkene etter universets skapelse, og kan revolusjonere dagens vitenskaplige modeller. Foto: SCANPIX/AFP PHOTO/CNES/ARIANESPACE/L. MIRA
AVANSERT: Planck skal med knivskarpt blikk studere de første øyeblikkene etter universets skapelse, og kan revolusjonere dagens vitenskaplige modeller. Foto: SCANPIX/AFP PHOTO/CNES/ARIANESPACE/L. MIRA Vis mer

- Den første regelen om Planck er at du ikke snakker om Planck... Den andre regelen om Planck er at du ikke snakker om Planck..., humrer Eriksen.

Forskning på den kosmiske mikrobølge bakgrunnsstrålingen er konkurransepreget, og innen et område med mye prestisje. Derfor har de ledende forskerne blitt tvunget til å skrive under en taushetserklæring, før de får se data fra observasjonene.

- Du kan bli ekskludert dersom du lekker noe eller går fra pc-en med skjermen på, sier Eriksen.

Ser i universets dypfryser
Herschel, det andre observatoriet som sendes opp med samme rakett i dag, blir det største teleskopet som noensinne plasseres i verdensrommet. Speilet, med en diameter på 3,5 meter, er én og en halv gang større enn Hubbles.

- Herschel skal observere universet i infrarød stråling, forklarer administrerende direktør Bo Andersen i Norsk romsenter.

Dermed vil vi få innsyn i noen av universets dypeste og best bevarte hemmeligheter. Teleskopet kan se inn i galaktiske sentre, molekylskyer, støv og sniktitte på fødselen til nye stjerner, opplyser Andersen.

Siden teleskopet skal observere noen av de kaldeste objektene som eksisterer, er også temperaturen på selve måleutstyret essensielt. Herschel vil bli kjølt ned til brøkdeler fra det absolutte nullpunkt, minus 273,15: Den laveste temperaturen som teoretisk eksisterer.

- Hvordan dannes galakser? Det kan Herschel finne ut. De finnes så langt tilbake som vi kan se, bare noen hundre millioner år etter The big bang. Vi vet ikke helt hvorfor, sier Andersen i Norsk romsenter.

Les også: Mystisk objekt forbløffer astronomer.

Gir grunnleggende innsikt
- Herschel vil hjelpe oss med å forstå hvordan stjerner dannes akkurat nå, og hvordan de er blitt dannet gjennom milliarder av år mye. Derfor så vil den indirekte hjelpe oss med å forstå hvordan vår egen sol og solsystem ble dannet, sier dr. Göran Pilbratt, som jobber med Herschel hos ESA, til BBC.

Herschel og Planck skytes opp fra Kourou i Fransk Guyana i ettermiddag, og destinasjonen er det såkalte Lagrange-punktet L2, 1,5 millioner kilometer unna jorda. Dette er et nokså stabilt punkt 1,5 millioner kilometer unna oss, hvor observatoriene ligger i en likevekt mellom jorda og sola.

Bo Andersen har svært store forventninger til ESAs nye prestisjeprosjekt

- Dette er det ultimate prosjektet for å finne ut hvordan universet ble skapt. Det griper inn i de fundamentale tingene, sier Andersen.

Frykter katastrofe
Det var skjøre egg til en verdi av mange milliarder kroner ble plassert i én kurv, eller Ariane 5-rakett, i dag. Astrofysiker Eriksen sier at om lag ti prosent av oppskytingene feiler. Dersom Herschel og Planck hadde eksplodert så ville de ikke blitt bygget på nytt.

For astrofysiker Hans Kristian Eriksen var sju års arbeid avhengig av de skjebnesvangre sekundene etter at rakettene ble fyrt opp.

- Jeg kjenner at jeg er spent. Det skal bli godt når den er ferdig, og det hadde vært veldig synd om det ikke gikk. Bare vi kommer oss opp i verdensrommet!, sa han før oppskyting.

I tillegg til det norske forskningsbidraget, har flere norske bedrifter deltatt i utviklingen og byggingen av Planck og Herschel, skriver Romsenter.no.

KJØLIG KAR: Herschel er det største teleskopet som noensinne setter kursen mot rommet. Det observerer infrarødt lys, og vil gi et unikt innsyn i universets kaldeste områder. Foto: Scanpix/AP Photos/Winfried Rothermel
KJØLIG KAR: Herschel er det største teleskopet som noensinne setter kursen mot rommet. Det observerer infrarødt lys, og vil gi et unikt innsyn i universets kaldeste områder. Foto: Scanpix/AP Photos/Winfried Rothermel Vis mer