DÅRLIG TID:  Nodmenn sliter med å spise så sunt som vi vil, på grunn av dårlig planlegging, lite kreativ matlaging og dårlig tid. Foto: Erlend Aas / NTBSCANPIX
DÅRLIG TID: Nodmenn sliter med å spise så sunt som vi vil, på grunn av dårlig planlegging, lite kreativ matlaging og dårlig tid. Foto: Erlend Aas / NTBSCANPIXVis mer

Nordmenn sliter med å spise sunt nok

Færre enn halvparten av oss klarer å spise så sunt som vi gjerne vil.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Bare 46 prosent svarer at de klarer å spise så sunt som de ønsker, viser Helsedirektoratets undersøkelse om nordmenns kosthold, som ble lagt fram tirsdag.

Prisnivå og planlegging Den vanligste årsaken er at folk ikke klarer å planlegge slik at de har råvarer hjemme. Andre svarer at de lager de rettene de kan fra før eller at de ikke har tid til å lage sunn mat. Noen synes det er vanskelig å vite hva som er sunt, mens andre svarer at de rett og slett ikke liker sunn mat.

Når de spørres om hva som vil hjelpe på situasjonen, peker mange på prisnivået. 66 prosent mener det er viktig at sunne matvarer blir billigere, og 19 prosent mener usunne matvarer med mye sukker og salt bør koste mer.

Men i hverdagen viser det seg at prisen ikke spiller så stor rolle likevel. Bare 12 prosent svarer at de ikke har råd til å lage sunne retter.

- Usunn mat fremstår ofte som rimeligere, samtidig som den er mer tilgjengelig. Prisnivået virker nok ulogisk på mange. Det er også viktig med tanke på sosiale forskjeller å få ned prisen på sunn mat, sier divisjonsdirektør Knut-Inge Klepp i Helsedirektoratet til NTB.

Frukt og grønt i nøkkelhullet Bare litt over halvparten av norske menn er opptatt av å spise sunt. Til sammenligning svarer to av tre kvinner at de i stor grad eller svært stor grad er opptatt av sunt kosthold.

- Det trenger ikke bety at menn ikke er opptatt av kosthold. Men noen har kanskje forestillinger om at sunn mat smaker dårlig eller at det tar lang tid å tilberede. Vi vil gjerne vise at det ikke er nødvendig med noen storsatsing. Små grep er nok, sier Klepp.

Nesten alle i spørreundersøkelsen, 98 prosent, kjente til nøkkelhullsmerkingen. Klepp håper at kampanjen «Små grep, store forskjeller» vil motivere nordmenn til å gjøre bedre valg i handlekurven og på kjøkkenet. Han håper også å oppklare noen myter rundt nøkkelhullsordningen.

- All frukt, grønnsaker og fersk fisk er også nøkkelhullsprodukter. Det gjelder ikke bare ferdigprodusert mat. Vi vil anmode butikkene om å få fram merkingen tydeligere, sier Klepp.

Skremt over lite kunnskap Wenche Andersen, som lærer nordmenn å lage mat på TV2s God Morgen, Norge, får mange henvendelser og spørsmål om mat og kosthold. Hun ser stort potensial for mer kunnskap.

- Noen ganger er det skremmende hvor lite folk kan. De har vært hos lege eller hos en ernæringsekspert, men så skjønner de ikke hva de skal gjøre i praksis, sier hun.

Andersen slår et slag for å lage enkle middagsretter fra bunnen av. Særlig viktig er det for travle barnefamilier.

- Det å lage en tomatsuppe tar kanskje fem minutter lenger enn å åpne en pose, men så smaker det ti ganger bedre også. Barn trenger referanser tidlig for å utvikle gode smaker, sier hun.

Skrekkens eksempler er når barn får se en purre eller en paprika uten å klare å identifisere hva det er.

Ingen moralisering Helseminister Jonas Gahr Støre (Ap) mener nøkkelhullskampanjen er god fordi det ikke er moraliserende og streng.

- Det er positivt, optimistisk og en utstrakt hånd. Det er en del av en bred strategi for bedre folkehelse, som vi er nødt til å satse på, sa Støre da han deltok på lanseringen.

Han understreker også hvor viktig det er å legge grunnlaget for godt kosthold allerede i barndommen. I dag er hver femte åtteåring overvektig - det er ikke en situasjon som blir borte om noen år.

Støre synes mye taler for at elever bør få varmmat i skolen, men erkjenner at det vil innebære et stort løft og en vanskelig debatt om prioriteringer.

- Matpakka er den bærende tradisjon i den norske skolen. Men vi går i retning av å se betydningen av skolemat, også varm mat, når skoledagen blir lenger. Det synes jeg er en god diskusjon, sier han.

(NTB)