Nordmenn spiser sunt

Vi spiser mindre junkfood og går sjeldnere på restaurant enn vi har trodd. Den ene matmyten etter den andre knuses i en ny rapport fra Statens Institutt for forbruksforskning (SiFO).

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Måltidet står sterkere enn noen gang i Norge, fastslår SiFO-forskerne Annechen Bugge og Runar Døving.

- Bilde av måltidet i forfall er en skjult konspirasjonsteori for å få kvinnene tilbake til kjøkkenbenken, kommenterte Runar Døving og provoserte den eldre garde på SiFOs pressefrokost.

- Men hva lærer de unge pikene om matlaging i dag, spurte en bekymret eldre dame som slett ikke trodde Bugge og Døving som forsikret at unge kvinners matkompetanse er stor. Og når de unge ikke kan - ringer de mor.

Rapporten «Det norske måltidsmønsteret» bygger både kvantitative data fra MMI og kvalitative undersøkelser forskerne har gjort. Og selv om havregrøten fikk stå urørt under denne seansen, var meldinga klar:

Det står ikke så ille til som vi tror. Her er et lite utvalg av forskernes myteknusing:

Folk spiser ikke måltider lenger.

Usant. 85 prosent spiser frokost hver dag. 81 prosent spiser middag hver dag, og 96 prosent spiser middag mer enn tre dager i uka. Det fins imidlertid grupper som spiser noen færre måltider enn de andre _ særlig unge, enslige kvinner.

Påstand 2:
Økningen i salget av ferdigretter erstatter de tradisjonelle familiemåltidene.

Bare delvis sant. Ferdigretter beskrives av de intervjuede som «en nødløsning».På spørsmål om hva man haddde spist de dagene man hadde droppet middagen fikk forskerne svar av typen posesuppe og pizza. Mannen er imidlertid mer tilbøyelig til å servere ferdigretter.

Påstand 3:
Måltidet er blitt individuelt _ hvert familiemedlem finner seg noe lettvint som spises alene.

Usant. De aller fleste hjemmemåltidene spises samlet. Omtrent halvparten av befolkningen spiser aldri på gatekjøkken eller bensinstasjon. Bare 3 prosent gjør det mer enn tre ganger i uka. Middagen er det viktigste måltidet. I 1985 spiste det norske folk mellom klokka 15 og 17 - i dag er middagen forskjøvet til mellom 17 og 19. Men obs! Middag foran barne-tv er ikke akseptert.

Påstand 4:
Folk har så dårlig tid at de ikke rekker å spise.

Usant. Kvinner styrer kjøkkenet og måltidene og de prioriterer matlaging foran annet husarbeid.

Påstand 5:
Ungdommens matvaner blir dårligere og dårligere:

Usant. Det ungdommelige matopprør er ikke noe nytt fenomen. I studien framkommer det at også dagens voksne har erstattet den medbrakte matpakken med skolebrød. Det å avvise den sunne og ordentlige familiematen synes å være en viktig del av de unges løsrivelsesprosess - nå og før. Det endres når de etablerer egen familie.