Nordmenn var med på agentkupp

Tre nordmenn i tysk spiontjeneste var den 22. juni 1941 med på et agentkupp som fikk følger langt inn i den kalde krigens tid.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Da de stormet det russiske konsulatet i Petsamo, bare noen kilometer øst for Kirkenes, fant de en russisk kodebok. Etter krigen ble dette brukt blant annet til å avsløre sovjetiske spioner i USA.

Dette bekrefter det amerikanske National Security Agency (NSA), skriver historieprofessor Tore Pryser i boka «Hitlers hemmelige agenter».

Pryser dokumenterer her at Petsamo-beslaget fikk vidtrekkende konsekvenser i den kalde krigens tid.

- Jeg oppdaget på 1980-tallet at det var mye rart som skjedde på Lillehammer i forbindelse med kapitulasjonen i maidagene 1945. Da jeg nevnte dette for Jens Chr. Hauge, svarte han at det bare var noe tull. Det fikk meg til å bli veldig interessert. Slik kom jeg over Petsamo-saken, forteller Pryser.

Knekket kodene

Det startet den 22. juni 1941, dagen da tyske tropper på bred front invaderte Sovjetunionen. Fra Kirkenes dro de norske Hitler-agentene Kjell Kvalø, Odd Heian og Helge A.S. Eriksrud inn til Parkina i Petsamo-området sammen med tyske styrker. Petsamo var den gang finsk territorium, som ligger bare noen kilometer øst for Kirkenes. I Parkina stormet de det russiske konsulatet og fikk med seg en lett brannskadd russisk kodebok og annet verdifullt kryptografisk materiale.

I ettertid viser det seg at kodeboka ble et fryktelig våpen i tyskernes hender. I årene 1943 til 1945 kunne tyskerne knekke kodene i russernes telegrammer.

Dette viktige materialet ble effektivt benyttet av sjefen for Medelkopf Rovanjemi, oberleutnant Edmund Sala. Da tyskerne evakuerte over til Nord-Norge høsten 1944, kom Sala og hans mannskaper til Norge. Våren 1945 var Sala på Lillehammer. På det tidspunktet hadde Sala opparbeidet svært god kontakt med svensk etterretning, som mer enn alt annet ønsket innsikt i Salas kodekunnskaper.

Smuglet ut

Da freden kom, unnlot Sala å destruere sitt materiale. I stedet inngikk han en avtale med svenskene om å overlate dette til dem. Rett foran øynene til norsk og britisk etterretning sendte han en buss fullastet med tyske etterretningsfolk og et omfattende arkivmateriale over grensa til Sverige ved Poåsen på Finnskogen den 12. mai 1945.

12. juni ble materialet hentet av to amerikanske Dakota-fly og fraktet fra Göteborg til 12. Armegruppes forhørssenter i Wiesbaden. Tyske nøkkelmannskaper gikk nå over til å samarbeide med den amerikanske e-tjenesten OSS.

Først da fikk norsk etterretning mistanke om at svenskene, på tvilsomt vis, hadde skaffet seg viktig tysk etterretningsmateriale fra Lillehammer, skriver Pryser.

Sunde-saken

Amerikansk etterretning fikk stor nytte av Salas menn og den russiske kodeboka. I årene 1949- 50 ble en rekke sovjetiske agenter arrestert. Også norske kommunister i sovjetrussisk tjeneste ble avslørt på bakgrunn av dette. Blant annet fikk det norske overvåkingspolitiet kjennskap til at Asbjørn Sunde og flere andre kommunister under krigen samarbeidet med den sovjetiske legasjonen i Trondheim, skriver Tore Pryser.