Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Nordmenn vil helst handle julegaver i vanlige butikker

Dropper nettshoppingen, hevder Microsoft.

SKEPTISKE: Bare 26 prosent av nordmenn oppgir at de vil handle noen av julegavene på nett i år, ifølge Microsoft.  Illustrasjonsfoto: SCANPIX
SKEPTISKE: Bare 26 prosent av nordmenn oppgir at de vil handle noen av julegavene på nett i år, ifølge Microsoft. Illustrasjonsfoto: SCANPIX Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

|||(Dagbladet): Nettvante nordmenn er skeptiske til å handle julegaver på nett, i alle fall hvis man skal tro en fersk undersøkelse fra Microsoft.

Programvaregiganten har spurte flere enn 4 000 europeere om deres handlevaner før jul.

Vil handle i vanlige butikkerNorge, Belgia og Sveits er de tre europeiske landene der de fleste sier at de fremdeles foretrekker å handle julepresangene i de vanlige butikkene.

83 prosent av britene oppgir av de planlegger å handle på nett i løpet av desember.

Svenskene er ikke mye dårligere og flere enn seks av ti spurte sier at de skal handle minst en gave på nett før jul.

I Norge er det tilsvarende tallet på 26 prosent, med Belgia på en bunnplassering med 20 prosent.

Bekymret for sikkerhetenMange nettbrukere føler fremdeles at det ikke er trygt å handle på nett, ifølge denne undersøkelsen.

Flere enn syv av ti spurte europeere oppga av de er bekymret over sikkerheten når de betaler i nettbutikken.

81 prosent frykter også at deres personopplysninger skal komme på avveie.

De fleste sier, naturlig nok, at de er svært opptatt av at netthandelen skal foregå på en trygg og sikker måte.

Til tross for dette, viser selskapets statistikk at en tredel ikke har oppdatert nettleseren sin de siste månedene. 

Opptatt av sikkerhet
Microsoft ser ikke ut til å ha noen fullgod forklaring til de store landsforskjellene.

Selskapets sikkerhetsansvarlig i Norge Ole Tom Seierstad berømmer likevel nordmenn for å være opptatt av sikkerhet.

- At nordmenn er så opptatt av egen nettsikkerhet er ikke basert på frykt, men på sunn fornuft og kompetanse, sier Seierstad og fortsetter:

- At vi generelt er mer opptatt av sikkerheten vår på nett kan til dels forklares med at både vi og andre jobber hardt for å få opp nordmenns øyne for å passe på sin nettsikkerhet. Vi har jobbet tett med NorSIS på dette i lang tid. I tillegg er Nasjonal Sikkerhetsmyndiget og Nettvett flinke til å informere, slik at nordmenn begynner å skjønne hvor viktig dette faktisk er.

Innsatsen ser ut til å nytte. I løpet av siste halvår har antall infiserte maskiner gått ned fra 6,8 til 3,3 maskiner per 1000.

Bruk sunn fornuftSelskapet har utformet noen retningslinjer i håp om å friste flere til å handle på nett.

Det beste og mest solide rådet er å bruke sunn fornuft på nett akkurat som i det virkelige og ikke-virtuelle liv.

Er tilbudet for godt til å være sant, er det gjerne det også.

Bruk oppdatert programvare: Ved å slå på automatiske oppdateringer, sørger du for at programvaren din alltid er oppdatert — også nettleseren.

Beskytt datamaskinen: Bruk brannmur, antispam-, antispyware- og antivirus-programmer.

Beskytt deg selv: Metodene som benyttes for nettkriminalitet blir stadig mer avanserte. Ved hjelp av såkalt Cross Site Scripting (XSS) kan nettkjeltringer stjele dine personopplysninger. Flere nettlesere har innebygde filter  som beskytter deg mot denne typen angrep.

Trygge kjøp: Pass på at nettsidene bruker kodekryptering. For å sjekke om en nettside bruker kryptering når den behandler kredittkort-informasjon, se etter følgende:

• En «s» etter http-delen av nettadressen. Det skal stå https.

• Et lite hengelås-ikon i adressefeltet eller nederst i høyre hjørne på nettleseren.

Ikke la deg lure: 
Svar aldri på uoppfordrete henvendelser om å oppdatere personopplysninger. Disse e-postene er ofte falske meldinger som gjengir seg for å være offisielle meldinger fra for eksempel banken din eller en nettjeneste du bruker. Ingen legitime selskap vil sende e-poster eller lynmeldinger for å be om passord eller personopplysninger.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media