FOR MYE: Vi spiser alt for mye salt i Norge. Hver person får i seg ca. 3,65 kg salt i året. Foto: Benjamin A. Ward / Dagbladet
FOR MYE: Vi spiser alt for mye salt i Norge. Hver person får i seg ca. 3,65 kg salt i året. Foto: Benjamin A. Ward / DagbladetVis mer

Nordmenns saltinntak går på helsa løs

Nå har ernæringsrådet strategien klar for saltkutt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Vi spiser dobbelt så mye salt som vi bør spise. Dette er derfor et område hvor vi kan få en stor helsegevinst, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Før helgen fikk Helse- og omsorgsdepartementet oversendt en rapport fra Nasjonalt råd for ernæring, med forslag til ulike tiltak som skal få saltforbruket ned.

Selv om matindustrien ikke har ansvaret alene for folks saltinntak, mener helseministeren det er viktig å fokusere på saltet de putter i maten.

Departementet jobber derfor nå med å forbedre kriteriene for nøkkelhullmerkede produkter.

-Tre firedeler av saltet kommer fra industribearbeidet mat. Da er det viktig å snakke og samarbeide med produsentene, sier Strøm-Erichsen.

Hun sier det er en uomtvistelig helsegevinst i å redusere saltinntaket

- Dette er et lite offer for å motvirke høyt blodtrykk, mener hun.

- Det var på tide Professor og overlege nyresykdommer ved St. Olavs i Trondheim, Tor-Erik Widerøe, mener det er på høy tid at ernæringsrådet tar grep om saltet.

VIL BEDRE FOLKEHELSA: Helse- og omsorgsminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen sier nordmenn spiser for mye salt. Foto: Heiko Junge / SCANPIX
VIL BEDRE FOLKEHELSA: Helse- og omsorgsminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen sier nordmenn spiser for mye salt. Foto: Heiko Junge / SCANPIX Vis mer

- Men det er ikke nok med råd. Det må gjøres noe med de nasjonale bestemmelsene om merking av matvarer, slik de har gjort i Finland, sier han.

Sverre Kjeldsen, professor og overlege ved hjertemedisinsk avdeling ved Oslo Universitetssykehus, sier at dette er et veldig viktig tema.

Han mener rapporten fra ernæringsrådet er fullt på linje med tilsvarende rapporter fra Storbritannia, Canada, USA og Australia. Han tror også at EU snart følger opp med tilsvarende anbefalinger.

- Denne type kampanje er fornuftig. Britene har også informasjon på at det hjelper. Der har saltinntaket blitt redusert med to-tre gram i døgnet de siste åra, sier han.

Medisinske fordeler Høyt blodtrykk er en av de viktigste risikofaktorene for redusert folkehelse, og hjerte- og karsykdommer er den vanligste dødsårsaken i befolkningen. En reduksjon i befolkningens saltinntak vil derfor kunne gi betydelige helsegevinster.

- Selv en liten reduksjon i befolkningens blodtrykk, som et resultat av forminsket saltinntak, vi raskt ha en reduserende effekt på hjertekar sykdommer, sier Widerøe.

Han påpeker også fordelen med at mindre salt gir mindre tørste:

- Det vil medføre redusert intak av sukkerholde drikker, sier Widerøe.

Han viser også til studier som viser en sammenheng mellom økende inntak av koksalt og økende kroppsvekt:

- Overvekt i seg selv er et meget sterkt grunnlag for begynnende hjerte- og kar sykdomsutvikling - allerede fra vi er barn, sier nyrelegen.

Må ta ansvar Sverre Kjeldsen sier at det er et felles ansvar mellom forbrukere og produsenter for å redusere saltinntaket.

- Alle må bidra her. Selvsagt kan hver av oss droppe salt på maten, men tyngden av saltet vi får i oss kommer fra hermetikk - spesielt saltet mat, brød og annen ferdigmat, sier han.

Han sier at det er flere grep matindustrien kan gjøre for å gradvis redusere innholdet av NaCl (natriumklorid).

- Innholdet bør også tydelig merkes på produktene, slik at forbrukerne lett kan følge med. Grønne nøkkelhull er viktig. Det synliggjør hva statens ernæringsekspert har bedømt som sunt, sier Kjeldsen.

Samarbeider gjerne om saltkutt «Fjordland» er en av matvareprodusentene som produserer mat med høyt innhold av salt. De har 55 ulike middagsretter, hvorav 33 prosent av disse er nøkkelhullsmerket.

- Vi har kontinuerlig fokus på salt, og jobber aktivt med å redusere innholdet av salt i middagene våre, sier ernæringsrådgiver i Fjordland, Gyrd Omholt Gjevestad.

Til tross for det kan selv én av de nøkkelhullsmerkede produktene stå for nesten hele det anbefalte daglige inntaket av salt. Gjevestad sier det er viktig å ta hensyn til folks preferanser.

VIKTIG SAK: Overlege Sverre Kjeldsen sier det er viktig at nordmenn resulterer saltinntaket.
VIKTIG SAK: Overlege Sverre Kjeldsen sier det er viktig at nordmenn resulterer saltinntaket. Vis mer

- Produktene må smake godt. Å redusere saltinnholdet i retten uten å endre smaken, er en svært omstendelig prosess, sier han.

Han forklarer at Fjordland er positive til et samarbeid med myndighetene på dette området:

- Men vi er avhengige av at alle i bransjen gradvis reduserer saltinnholdet i produktene sine slik at forbrukerne venner seg til den reduserte saltsmaken.

Stabburet Kommunikasjonssjef i Stabburet, Inger Marie Ingdahl, har forståelse for ernæringsrådets strategiplan.

- Vi er enige i myndighetens anbefaling om å få ned saltnivået. Vi i matindustrien må ta vår del av dette ansvaret.

Hun forklarer at Stabburet og to andre aktører har tatt konkrete grep for å senke saltinnholdet i maten.

- Vi er med i et treårig forskningsprosjekt som forsker konkret på å få ned saltnivået i maten med 25 prosent.

Ingdahl forklarer likevel at dette er en gradvis prosess.

- Vi må ta mange hensyn når det kommer til produktene våre og forbrukerne. Smak er viktig, og salt har også en effekt på konsistens og konservering. Vi tror på en gradvis redusering for å få med oss forbrukerne.