Nordnorsk sommarvind

Navn: Tove Karoline Knutsen Alder: 48 Yrke. Festspilldirektør i Nord-Norge

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tove Karoline Knutsen svinser gjennom en sydende festspillby som en sommarvind. Direktøren vil være der det skjer, og innimellom er hun også ivrig vertinne for både journalister og kunstnere. Det er hektiske dager, men det er dette hun brenner for: Det årlige nordnorske kulturtreffet ved Harstad og Vågsfjorden.

Hun ble festspillsjef i 1996. I fjor blåste det friskt rundt henne, da ble det for lite elitekultur og for mye folkelighet, ifølge «kulturpolitiet» i nord. Men Knutsen er besluttsom og tør stake ut sin egen kurs. Noen mener hun derfor også er en smule sårbar for kritikk.

Hun er artisten som ble heltidsadministrator da hun i 1996 dro fra musikkskolen i Tromsø til Kulturhuset i Harstad. Nå og da savner hun scenen, for hun har et allsidig artist- og turnéliv bak seg. Hennes Arvid Hansen-tolkninger ble raskt folkeeie, et par av dem har status som evige Nitime-slagere. Hun har utgitt flere plater og fått både Spellemannpris og Prøysen-pris. Et hovedfag i musikk har hun også rukket å skaffe seg.

Knutsen har bevart sin sosialdemokratiske barnetro og gjorde det til en vane å opptre på Arbeiderpartiets landsmøter. Men det politiske engasjementet stanser såvisst ikke der: Hun er en kvinne med sterke meninger og dessuten en tøff debattant. Evnene har hun hatt bruk for som styremedlem i NRK. Og ikke minst nå når hun hun utrettelig forsvarer Festspillenes ære.

I festlig lag har hun spøkefullt sagt at hun trives overalt i verden - så lenge hun kan se Senja. Og det kan hun gudskjelov fra Havnepromenaden i Harstad - byens lokale «croisette». For hun er født og oppvokst i fiskeværet Gryllefjord, der naturen er hard og menneskene milde. Her strandet noen spanske sjøfolk på 1700-tallet. De innyndet seg raskt hos Senja-damene, og 300 år seinere er Tove Karoline mørk og eksotisk som en ekte latiner. Hun er stolt av opphavet og har valgt Cuba som sitt «andre hjemland» - hennes spansk er for øvrig upåklagelig.

Fra oppveksten blant kjeftsterke menn og kvinner på yttersida må hun også ha arvet evnen til sin kjappe replikk og de saftige historier, noen av dem for sterke sjøl for Tore Skoglund. Og det er til røttene og naturen på Senja hun ofte søker for å få fred og hente nye krefter.

Kanskje lytter hun da også til musikk skapt av noen kvinnelige inspirasjonskilder, for eksempel Ella Fitzgerald eller Radka Toneff.