I TV-nyhetene – på stadig flere digitale kanaler – i aviser og forsamlinger blir vi daglig fora med stoff om det som er skakt og skjevt i fedrelandet: Helsestellet er elendig, kunnskapsnivået i skolene våre katastrofalt lavt, veiene trafikkfarlige, – for ikke å snakke om eldreomsorgen, – det er da noe som alle vet, og det i verdens rikeste land! Redaksjonene sanker sammen og fyller på med meldinger om overgrep og kriminalitet nær og fjern hvis de skulle komme i beit for "gode" innenrikspolitiske angrepspunkter.

Jeg møter stadig lesere, lyttere og seere som får denne daglige dosen "sannheter" inn i bevisstheten, og som reagerer med hoderystende å videreformidle inntrykkene til venner og bekjente. Personlige, negative erfaringer fra egne, pårørende og venners møte med offentlige organer fører til generaliseringer. Stadig flere undrer seg over at vi skal være belemra med så mange udugelige politikere og byråkrater som stadig bryter løfter, og som er ute av stand til å bruke vår enorme rikdom til folkets beste. Da er det kanskje ikke så rart at mange holder seg unna stemmeurnene. Farligst er langtidsvirkningene: En fersk undersøkelse viser at flertallet i ungdomsgenerasjonen har liten tillit til velferdsstaten, at de føler seg født inn i en jammerdal! De daglige jammeroppslagene har tydeligvis gjort sin virkning.