Allerede seks dager etter at Storbritannias helseminister Matt Hancock introduserte landets virusmutasjon for verden 14. desember, ble Folkehelseinstituttet (FHI) bedt om å orientere seg mot vaksinealliansen CEPI, som jobber med å utvikle vaksiner mot coronaviruset.
Formålet var å se om det finnes «potensielle vaksiner og hvorvidt disse blir prototypet og brakt fram til produksjon», viser et møtereferat som Dagbladet har fått innsyn i.
- Når vi ser disse mutasjonene og er usikre på om effektiviteten av vaksinene påvirkes, er det sannsynlig å anta at noen vaksiner vil ha svekket effektivitet. Det er usikkert om det lages alternative vaksiner, og det er betimelig å vurdere om vi bør finansiere en slik utvikling, sa departementsråd i Helse- og omsorgsdepartementet, Bjørn-Inge Larsen, på møtet mellom departementet, FHI og Helsedirektoratet, viser referatet.
Norges strategi har så langt vært å inngå innkjøpsavtaler med EU, som har inngått vaksineavtaler med AstraZeneca, Pfizer-Biontech, Moderna, Janssen, Curevac og Sanofi-GSK. Innledende forhandlinger er også avsluttet med Novavax og Valneva.
Norge blir omfattet av disse avtalene gjennom videresalg fra Sverige.

Problemer i kø for FHI
Har tatt kontakt
Overlege Preben Aavitsland i FHI bekrefter overfor Dagbladet at de har orientert seg mot CEPI.
- Har FHI fått tilbakemelding fra CEPI om det finnes potensielle vaksiner som blir brakt fram til produksjon?
- Ja, det gjør det. Både mRNA-vaksinene og virusvektorvaksinene kan nokså enkelt og raskt endres. Vi vet ikke om det foreligger prototyper ennå.

Symptomer ved engelsk mutasjon: Tre forskjeller
Pfizer-Biontech og Moderna utvikler mRNA-vaksiner, mens AstraZeneca utvikler en virusvektorvaksine. At de er nokså enkle å endre, vil si at produsentene kan gå inn og tilpasse vaksinene til nye virusmutasjoner, eller varianter.
Foreløpige rapporter antyder at vaksinene til produsentene er effektive mot de nye mutasjonene, men tirsdag opplyste Pfizer-Biontech at de likevel utvikler en påfyll-vaksine som skal beskytte mot ulike mutasjoner. Moderna opplyste mandag at de vil teste en påfyll-vaksine som er rettet mot den sørafrikanske varianten.
- Kan få stor betydning
Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Anne Grethe Erlandsen (H), forteller til Dagbladet at å «finansiere en utvikling» der vaksiner har svekket effektivitet mot virusmutasjoner, kan innebære å øke Norges bidrag til CEPI eller å inngå avtaler med produsenter som utvikler vaksiner.
Det kan med andre ord bli aktuelt for Norge å inngå direkteavtaler med produsenter som utvikler vaksiner mot nye virusvarianter.
- Hvordan kan mutasjonene, som den britiske, brasilianske og sørafrikanske varianten, generelt påvirke Norges økonomi når det kommer til vaksineavtaler?
- Dersom det viser seg at eksisterende vaksiner har begrenset grad av beskyttelse mot nye virusvarianter, kan det få stor betydning for håndteringen av pandemien, for samfunnet og for Norges økonomi. Derfor er det viktig å vurdere behov for utvikling av vaksiner mot nye virusvarianter og å vurdere behov for avtaler som gir Norge tidlig tilgang dersom det blir nødvendig å utvikle slike vaksiner, sier Erlandsen.