Krisehåndtering under pandemien:

Norge åpnet: Hans-Olav sluttet

Frykter at flere i helsetjenesten vil forlate yrket etter en hektisk pandemi.

GIR SEG: Etter 18 måneder med en enorm arbeidsmengde har Hans-Olav Eriksen bestemt seg for å slutte i jobben som kommuneoverlege. Foto: Privat
GIR SEG: Etter 18 måneder med en enorm arbeidsmengde har Hans-Olav Eriksen bestemt seg for å slutte i jobben som kommuneoverlege. Foto: Privat Vis mer
Publisert
Sist oppdatert
Fullvaksinerte: 71.30% Første dose: 78.98%

Hans-Olav Holtermann Eriksen jobbet som kommuneoverlege i både Balsfjord, Storfjord og Lyngen kommune da pandemien brøt ut i mars 2020.

- Da måtte et allerede belastet helsevesen bygge opp noe helt nytt, samtidig som alle de eksisterende rollene skulle holdes ved like. Hele helsetjenesten fikk en enormt mye tyngre arbeidsmengde over natta, sier Eriksen til Dagbladet.

- Dette viste en sårbarhet i det norske helsevesenet. Folk jobbet langt over tidene som utgår i arbeidsmiljøloven, men det var umulig å komme seg unna det når man plutselig fikk mye mer å gjøre.

Eriksen gjør det klart at han jobbet opp mot hundre timer i uka den første tiden etter at Norge stengte ned i mars 2020. Etter det ble det noen færre timer i uka for Eriksen, men han mener arbeidsmengden var ekstrem under store deler av pandemien.

- På min mest hektiske dag besvarte jeg 173 telefoner, mens jeg skulle ha kontroll på smittesituasjonen og alt arbeidet rundt det, i tre kommuner, sier Eriksen.

Slutter

Etter 18 måneder med en ekstremt hektisk hverdag har Eriksen bestemt seg for å slutte i jobben. Han føler seg brukt opp og merker at han trenger en forandring.

- Nå har Norge endelig åpnet. Da tenker jeg at jeg har gjort jobben min og kan trygt forlate skuta. Jeg var helt bestemt på å stå ut løpet når det stormet som mest.

45-åringen er noe usikker på om han kommer til å vende tilbake til helsevesenet igjen.

- Jeg sitter i tenkeboksen akkurat nå. Det er vemodig å trekke seg fra stillingen, hvor jeg har så mange gode kolleger. Det blir veldig emosjonelt.

Men samtidig innrømmer Eriksen at han er veldig lettet. Det store presset og de lange arbeidsdagene blir det snart en slutt på, da han trer av stillingen sin i desember.

- Det har skjedd flere ganger at helsevesenet har kasta seg rundt og jobbet veldig hardt i ei uke eller to, om det oppstår en krise. Denne krisen varte i 18 måneder, og det var vi ikke godt nok forberedt på.

- Enorm overbelastning

Når Dagbladet henvender seg til leder for leger i samfunnsmedisinsk arbeid, Kirsten Toft, blir det raskt tydelig at kommuneoverleger over hele landet har stått i en liknende situasjon som Hans-Olav Eriksen.

- Det er åpenbart at de siste 18 månedene har medført en enorm overbelastning, kanskje særlig på kommuneoverlegene i norske kommuner.

- Resultatet er mange slitne og frustrerte kommuneoverleger i kommunene nå. Jeg vet om flere som har valgt å si opp, flere som vurderer det, og dessverre flere som har blitt syke av belastningen i perioden.

Toft forklarer at mange har jobbet døgnet rundt for å bygge opp, utvikle og vedlikeholde TISK-arbeidet (testing, isolering, smittesporing og karantene) som har vært nøkkelen i den norske pandemihåndteringen.

Mange jobber alene

- De fleste kommuneoverleger jobber alene, gjerne i deltidsstillinger. Å rekruttere nye leger i situasjonen Norge har stått i, har de fleste steder vært tilnærmet umulig.

KLAR TALE: Kirsten Toft er klar på at leger i Norge, spesielt kommuneoverleger, har jobbet ekstremt mye under pandemien. Foto: Legeforeningen
KLAR TALE: Kirsten Toft er klar på at leger i Norge, spesielt kommuneoverleger, har jobbet ekstremt mye under pandemien. Foto: Legeforeningen Vis mer

Samtidig har Toft sett at forventningen fra myndighetene, kommuneledelse og befolkningen har vært at det i alle kommuner skal være en kommuneoverlege tilgjengelig 24/7.

- Mange kommuneoverleger har derfor arbeidet mange timer overtid ukentlig, ofte uten kompensasjon, men enda verre, ikke hatt fri eller ferie i hele perioden.

Toft forteller at dette ble bekreftet av en undersøkelse gjort av Helsedirektoratet i fjor, og er også et tema som nå coronakommisjonen går inn i.

FARLIG: Hudlege Anne Line Leonthin reagerer kraftig på en ny TikTok-trend som hun mener kan skade huden. Video: TikTok. Reporter: Julie Tran. Vis mer

Samtidig sier Toft at det ikke bare har vært problemer for kommuneoverlegene under pandemien, men at vi også befinner oss i en fastlegekrise for øyeblikket.

- Det er også en fastlegekrise, med rekrutteringssvikt av det totale legeantallet i kommunene, som underbygger problemet. På grunn av dette har kommuneoverleger i pandemiperioden også måttet bidra med pasientrettet arbeid. Dette på tross av at pandemiarbeidet har vært nok til å fylle flere samfunnsmedisinske stillinger alene.

- Bekymringsfullt

- Kommuneoverlegen vi har snakket med mener at det norske helsevesenet og regjeringen ikke var forberedt på en så stor hendelse som pandemien. Hva tenker du om det?

- Det er jeg enig i. Omfanget, og hva håndteringen har kostet av innsats i kommunene, tror jeg ingen har vært forberedt på. At en stor del av den norske pandemihåndteringen i prinsippet baseres på det som i praksis har vært dugnadsarbeid fra kommuneoverlegene i landets kommuner, er bekymringsfullt.

- Er det for få leger i Norge nå?

- Det er åpenbart rekrutteringsutfordringer for leger til kommunehelsetjenesten. Dette gjelder både kommuneoverleger og fastleger. Samtidig utdannes det årlig mange leger som «forsvinner» inn i sykehusene.

- Sannsynligvis er vi for få leger, samtidig som behovet framover vil øke, som følge av den demografiske utviklingen der befolkningen blir eldre. Men rekrutteringssvikten i kommunene er ekstra bekymringsfull, siden dette er grunnsteinen som hele den norske helsetjenestemodellen er bygget på.

- Det er alvorlig

Forrige uke skrev Dagbladet om at intensivsykepleiere slutter fordi de er slitne, ifølge avdelingsleder Dag Jacobsen ved Ullevål sykehus. Det har også Toft lagt merke til, og er helt klar på hvor avhengige alle i helsetjenesten er av hverandre.

- I kommuner der det mangler stabil legedekning blir det ofte overbelastning og uklare ansvarslinjer. Det gjelder også for det øvrige personellet, som igjen kan føre til at også andre helsepersonellgrupper finner alternative jobber.

- Det er alvorlig, vi er gjensidig avhengig av hverandre i norsk helsevesen.

Statssekretær: - Flere forbedringspunkter

Når Dagbladet henvender seg til Helse- og omsorgsdepartementet lyder beskjeden at Norge har håndtert pandemien godt, men at det er funnet flere forbedringspunkter når det gjelder beredskap, ifølge statssekretær Saliba Andreas Krokunc.

- Coronapandemien rammet oss med et omfang og en varighet som få hadde forestilt seg. Ingen land var helt forberedt på en slik hendelse. Samtidig har Norge håndtert pandemien godt, sier Korkunc til Dagbladet.

Krokunc mener Norge har hatt et mer åpent samfunn, med færre døde og syke enn mange land. Han gjør det også klart at pandemien likevel har fått store konsekvenser for hele samfunnet, og særlig for barn og unge.

- Pandemien har vist at det er flere forbedringspunkter når det gjelder beredskap, blant annet tilgangen på smittevernutstyr og intensivkapasiteten. Dette er vi godt i gang med å ta tak i. Regjeringen har oppnevnt en coronakommisjon for å få en grundig og uavhengig gjennomgang av hvordan pandemien er håndtert.

- Dette er viktig for å lære og ruste Norge enda bedre på kriser.

STATSSEKRETÆR: Saliba Andreas Korkunc er i statsråd og utnevnt til statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet med ansvar for covid-19-saker. Foto: Lise Åserud / NTB
STATSSEKRETÆR: Saliba Andreas Korkunc er i statsråd og utnevnt til statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet med ansvar for covid-19-saker. Foto: Lise Åserud / NTB Vis mer

Korkunc ønsker å poengtere at kommuneoverlegene over hele landet har gjort en fantastisk jobb under pandemien, med å holde smitten nede og håndtere lokale smittevernutbrudd.

- Uforutsigbarhet og hyppige endringer i råd og pålegg har vært utfordrende. Jeg har stor forståelse for at kommuneoverlegene har stått i en krevende situasjon. Mange av dem har hatt lange og krevende arbeidsdager over en lang periode.

- Er det for få leger i Norge nå?

- Vi ser det er store forskjeller mellom kommunene i belastningen på smittevernarbeidet. Vi vet at flere kommuner har sett behov for ytterligere kommunelegeressurser under pandemien. Behovene har vært forskjellige og kommunene har løst dette på ulike måter.

Han forklarer at noen kommuner har økt stillingsbrøkene eller ansatt nye kommuneoverleger. Andre har trukket inn annet personell som kan avlaste kommuneoverlegene.

- Noen kommuner har også etablert interkommunale samarbeidsløsninger, avslutter statssekretæren.

Hans-Olav Eriksen var en av dem ble en del av den interkommunale samarbeidsløsningen, da han var overlege i tre kommuner gjennom store deler av pandemien.

Men han var ikke alene om å slutte på grunn av den ekstreme arbeidsmengden.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer