OMSTRIDT OMRÅDE: Rinkeby i Sverige holdes fram som et eksempel på feilslått integrering. Forsker Kristian Tronstad i NIBR sier Norge er bedre enn Sverige på integrering av en rekke årsaker. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
OMSTRIDT OMRÅDE: Rinkeby i Sverige holdes fram som et eksempel på feilslått integrering. Forsker Kristian Tronstad i NIBR sier Norge er bedre enn Sverige på integrering av en rekke årsaker. Foto: Øistein Norum Monsen / DagbladetVis mer

Norge bedre enn Sverige på integrering

Norge har lykkes langt bedre enn Sverige på integrering, hevder forsker. Han peker på økonomi, bedre bosettingspolitikk og færre flyktninger som hovedårsakene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet):Forrige uke fortalte Dagbladet om Rinkeby, en belastet bydel utenfor Stockholm hvor kriminaliteten og arbeidsledigheten er høy. I Rinkeby bor det over 90 prosent innvandrere, hvorav mange snakker dårlig svensk. 

Både Audun Lysbakken (SV) og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) ytret bekymring overfor Dagbladet at også Norge skulle få en slik «ghettofisering» rundt storbyene.

Tall fra By- og regioninstituttet (NIBR) viser imidlertid at norsk integreringspolitikk har vært mer vellykket enn den svenske.

- Integreringen av flyktninger går bedre i Norge enn i Sverige. Overgangen til arbeid og utdanning etter endt introduksjonsprogram i Norge er 62 prosent. En ny evalueringsrapport i Sverige viser at tilsvarende overgang til arbeid og utdanning i Sverige etter introduksjonsprogram er 48 prosent, sier forsker Kristian Tronstad ved NIBR.

Bosetting, innvandring og økonomi Tronstad peker på tre faktorer for å forklare Norges relative suksess: Vi er bedre på å bosette flyktninger, har lavere innvandring og bedre økonomi. 

- Den svenske bosettingsmodellene åpner for at flyktninger kan bosette seg der de selv vil. I Norge bosettes flyktninger gjennom avtale mellom stat og kommune. Det vil si at kommunen har det endelig ordet med hensyn til hvor mange flyktninger de vil ta imot. Denne forskjellen bidrar til at flyktninger er mer geografisk spredt i Norge enn i Sverige, forklarer han. 

Norge har også tatt imot færre flyktninger enn Sverige, hvilket har gjort situasjonen mer håndterlig. Fra 2011 til 2014 kom det 45 000 med syrisk bakgrunn til Sverige, mot 3 200 til Norge i samme periode. 

NRK-journalist Anders Magnus ble nylig kastet stein på under opptak i Rinkeby. Tall Dagbladet har fått tilgang på viser at 1 av 2 flyktninger til Norge er uten jobb etter ti år i landet. 

- Kan snu Tronstad sier også at den svenske økonomien har gjort det vanskeligere for flyktninger å komme ut i jobb. 

- Den svenske arbeidsmarkedet har vært mye dårligere enn det norske over en lengre periode. Arbeidsledigheten, og spesielt ungdomsledigheten, har vært mye høyere i Sveige enn i Norge. Det har ført til at mange unge svensker har kommet til Norge for å jobbe.

NIBR-forskeren legger til at situasjonen er i ferd med å bli snudd på hodet, og at det her ligger en utfordring for Norge: Mens svensk økonomi omsider går bedre, er det nå Olje-Norge som sliter.

- Det er nå i ferd med å snu. Etterspørselen etter arbeidskraft øker i Sverige, mens ledigheten i Norge stiger, spesielt på Vestlandet, minner han.

Lysbakkens løsning SV-leder Audun Lysbakken sier Norge ikke er i ferd med å få noen Rinkeby-liknende ghettoer i Norge.

FORSKER: Kristian Tronstad ved By- og regioninstituttet. Foto: NIBR Vis mer

- Nei, vi er fortsatt langt unna slike tilstander i norske byer. Vi har lyktes bedre med integreringen i Norge enn i mange andre land. Det er både på grunn av god økonomi, kloke politiske beslutninger og en enkel, men ofte undervurdert faktor: byutvikling og boligstruktur.

- Oslo har ikke de store bydelene med bare blokker som du finner i mange europeiske storbyer. Likevel ser vi tendenser til segregering, og med feilslått integrerings- og fordelingspolitikk vil dette bli verre.

-Hvilke feil har Sverige gjort som vi i Norge kan lære av?  

- Klasseskillene i Sverige er skarpere enn her. Å unngå for store økonomiske forskjeller, og å sørge for at mennesker med ulik klassebakgrunn lever sammen, er avgjørende for god integrering. Vi må utvikle byene våre slik at blokker, rekkehus og eneboliger ligger om hverandre og ikke la en eneste bydel få forfalle. Der tror jeg vi ligger bedre an i Norge, sier Lysbakken. 

Listhaugs løsning Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) er mer opptatt av å stille krav til den enkelte, heller enn å gå inn på boligpolitikken.

- I tillegg til en streng asylpolitikk, må vi føre en integreringspolitikk som stiller mer krav til den enkelte for å lykkes med integreringen og ha et system som legger bedre til rette for at den enkelte som får opphold i Norge får brukt sine ressurser og evner, sier hun og legger til:

- Sverige har påført seg selv store utfordringer på grunn av at de har ført en svært liberal, mange vil si en naiv og snillistisk, innvandringspolitikk over mange år.