- Norge bidrar til angrep på Irak

Med sin krigsinnsats i Afghanistan gjør Norge det lettere for USA å ruste sin armada til et felttog mot Saddam Hussein i Irak.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Norge og andre europeiske land er sterke motstandere av et angrep på Irak nå.

- Det er et stort paradoks at mens den norske regjering er sterk motstander av en krig mot Irak, så bidrar regjeringen med sin krigsinnsats i Afghanistan til å gjøre det lettere for USA å føre den krigen vi selv ikke vil ha. Med vår deltakelse legitimerer vi en krig mot Irak. Dette er enda en grunn til å tenke grundig gjennom det norske militære engasjementet i Afghanistan, sier stortingsrepresentant Kjetil Bjørklund (SV).

Skeptiske militære

Pentagon-rådgiveren Richard Perle skrev i går i Daily Telegraph at George W. Bush vil angripe Irak på egen hånd selv om hele resten av verden er imot. Perle tilhører de politiske kretser som står nær Bush.

- Jeg tviler ikke på at han vil handle på egen hånd, hvis det blir nødvendig, skriver Perle.

I så fall gjør den amerikanske presidenten det mot råd fra en hel verden, og med til dels sterk motstand fra sin egen generalstab. Gjennom lekkasjer i vår og i sommer er det klart at generalene er til dels mye mer kritiske til et felttog i Irak enn toneangivende kretser i USAs regjering. Generalene vil ha større styrker og mer tid før et angrep mot Irak iverksettes.

Norske bombefly

I begynnelsen av oktober vil mellom fire og seks norske F-16 fly være på bombetokt over Afghanistan. De vil operere i en skvadron sammen med danske og nederlandske fly. De tre landene overtar etter en fransk skvadron som skal hjem.

Men selv om ikke norske fly erstatter amerikanske, så gjør den samlede europeiske krigsinnsatsen i Afghanistan det lettere for USA å samle tropper i et felttog mot Irak.

Krig mot al-Qaida

Da Norge og de andre av USAs allierte sa ja til å delta i krigen mot terroren etter 11. september i fjor, sa vi samtidig ja til å delta i krigen mot Osama bin Laden og hans terrornettverk al-Qaida. Men de europeiske landene sa ikke ja til å delta i en ny krig mot Saddam Hussein. Tross iherdige forsøk har ikke amerikansk etterretning klart å etablere en forbindelse mellom al-Qaida og Saddam Husseins diktatorregime i Irak.

Utenriksdepartementets politiske ledelse ville i går ikke uttale seg til Dagbladet. Forsvarsdepartementet ville heller ikke kommentere om Norges krigsbidrag i Afghanistan er en indirekte hjelp til amerikansk styrkeoppbygging overfor Irak. De henviste til UD, som normalt kommenterer slike saker.

PÅ KRIGSSTIEN: Til tross for store europeiske protester mot en ny invasjon i Irak, vil den samlede norske og europeiske krigsinnsatsen i Afghanistan gjør det lettere for USA å samle tropper i et felttog mot Irak. Bildet viser amerikanske styrker i aksjon under krigen mot Irak i 1991.