TROR PÅ FORNYBAR: Thina Saltvedt, tidligere oljeanalytiker, nå seniorrådgiver for bærekraftig finans i Nordea, sier at flere og flere investorer blir opptatt av miljø og klima. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
TROR PÅ FORNYBAR: Thina Saltvedt, tidligere oljeanalytiker, nå seniorrådgiver for bærekraftig finans i Nordea, sier at flere og flere investorer blir opptatt av miljø og klima. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpixVis mer

Klimarisiko

- Norge bør bli mindre avhengig av olje

Fornybarrevolusjonen kommer, sier Thina Saltvedt i Nordea. - Det er et spørsmål om «når», ikke «om».

«Klimarisiko kan ha betydning for finansiell stabilitet. For Norge kan en stor oljesektor innebære en særegen risiko knyttet til svakere framtidig oljeetterspørsel.»

Det skriver Lars-Tore Turtveit og Madeleine Goldsack i Norges Bank i et såkalt «Staff memo», som Norges Bank publiserte denne uka.

«Usikkerhet om framtidig klimaregulering og teknologiutvikling», skriver de, «gjør det krevende å anslå denne risikoen».

Memoet handler om «klimarisiko», et begrep som stadig oftere dukker opp i debatter om klimaendringer, klimapolitikk og framtidas økonomi.

- Trussel mot økonomien

- Grunnen til at flere og flere snakker om dette, er at man ser at hvor store konsekvenser klimaendringene vil få. At det vil være en trussel mot økonomien og samfunnet, sier Thina Saltvedt, seniorrådgiver for bærekraftig finans i Nordea.

- Forsikringsselskapene ser at utbetalingene for naturskader øker. Vi ser de fysiske endringene av klimaendringer, og det kommer nærmere innpå oss, sier hun.

Saltvedt er tidligere oljeanalytiker, og jobber nå mye med fornybar energi og klimarisiko.

- Vi merker det godt som bank. Kunder stiller krav til at investeringene våre skal være bærekraftige, og investorer begynner å spørre oss om hvem vi låner ut penger til. Det er fordi man nå begynner å se at investeringer som ikke tar hensyn til miljø og klima, er dårlige investeringer på sikt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Finansbransjen og klima

Forskjellen fra mye annen klimadebatt, er at mesteparten av snakket om klimarisiko ikke kommer fra miljøbevegelsen, men fra finansbransjen.

Helt enkelt handler klimarisiko om hvordan direkte og indirekte konsekvenser av klimaendringer, kan føre til både muligheter og problemer, for bedrifter, finansinstitusjoner og nasjoner.

- Det dreier seg om de økonomiske konsekvensene, sier Saltvedt.

Begrepet knyttes gjerne til arbeidsgruppa Task Force on Climate-related Finacial Disclosures (TCFD), ledet av tidligere New York-ordfører Michael Bloomberg.

Klimarisiko deles ofte i tre grener:

  • Fysisk risiko, for eksempel havstigning, ekstremvær, flom og tørke.
  • Ansvarsrisiko, for eksempel erstatningssøksmål mot selskaper med store utslipp av klimagasser.
  • Overgangsrisiko, som enkelt forklart handler om hvordan teknologiutvikling og strengere klimapolitikk, kan føre til at det noe som er lønnsomt å holde på med i dag, ikke blir det i framtida.

«Karbon-boble»

Et av de mest brukte eksemplene på overgangsrisiko, er land og selskaper som er avhengig av at verden kommer til å etterspørre store mengder fossil energi langt inn i framtida.

The Guardian skrev nylig en mye delt artikkel om en studie som hevder at verden kan stå overfor en global finanskrise på grunn av en «karbon-boble» i økonomien.

Premisset er at verdien av fossil energi i dag blir overvurdert, og at framveksten av fornybar energi vil føre til en brå nedgang i etterspørselen etter fossil energi.

Forskerne bak studien mener dette er sannsynlig, skriver The Guardian.

Overgangsrisiko og Norge

Også skrivet fra Norges Bank handler om risikoen for at fossil energi skal bli mindre lønnsomt, og tar særlig for seg overgangsrisiko for Norge som oljeland.

«Petroleumsnæringens størrelse i Norge gjør at oljeprisfall er en særegen norsk risiko. Det så vi klart etter oljeprisfallet i 2014», skriver de to Norges Bank-ansatte.

De trekker fram flere klimarelaterte effekter, som kan gi lavere etterspørsel etter olje, og dermed lavere oljepris.

  • Reguleringer av klimautslipp:

Eksempler på dette er forbud mot nye fossilbiler på sikt, strengere utslippskrav til skipsfart, og tiltak mot lokal luftforurensing fra transport (for eksempel forbud mot biler i byer). Også miljøtiltak, som forbud mot engangsplast, kan påvirke oljeetterspørselen.

  • «Banebrytende teknologier»:

Solcellepaneler har vært i sterk vekst de siste åra, og blir stadig billigere. Det samme gjelder batterier, og til sammen kan det utgjøre en trussel mot fossil energi. Kullkraft kan erstattes med fornybar energi, og stadig flere velger elbil framfor biler som går på bensin eller diesel.

I skrivet fra Norges Bank står det at «i de fleste scenarioer» vil det være behov for nye oljeinvesteringer globalt på lang sikt, men at «Norske oljeleverandører er likevel risikoutsatt dersom veksten i oljeetterspørselen begynner å avta markert».

- Trenger ikke tro på klimaendringer

- Teknologigjennombruddet for fornybar energi kommer. Det et spørsmål om når, ikke et spørsmål «om», mener Thina Saltvedt.

- Overgangen forutsetter ikke engang at du tror på eller bryr deg om klimaendringer. Elbiler, sol og vind begynner å bli så billig at det konkurrerer mot fossil, også uten subsidier.

- Det er rett og slett lønnsomt. Det kan skape store endringer i behovet for oljeproduksjon, sier hun.

Feilslåtte spådommer

Et annet aspekt som blir tatt opp i skrivet fra Norges Bank, er at det kan være vanskelig å spå hvor raskt nye teknologier brer om seg.

De bruker en graf som viser hvordan Det internasjonale energibyrået (IEA) i flere år har undervurdert framveksten av solpaneler. En tilsvarende graf, laget av forskeren Auke Hoekstra ved Eindhoven University of Techonlogy, peker på det samme:

- Dette er blitt tatt opp mange år i strekk, sier Saltvedt.

- Det som er litt farlig er at veldig mange beslutningstakere lener seg på IEA. De har på en måte vært «bibelen». Når de spår at overgangen til fornybar energi vil gå sakte, gir det et signal om at det trengs olje og gass langt fram i tid. Og når prognosene så langt har bommet mye på sol og vind, kan det føre til at vi overinvesterer i fossile energikilder, som ikke vil være lønnsomt på sikt, sier Saltvedt.

Spår varig fall i oljeprisen

- Hva mener du Norge bør gjøre for å gjøre oss mindre sårbare for klimarisiko?

- Norge bør bli mindre avhengig av olje. Vi må finne flere inntektskilder som er klimavennlige, og ta med lærdommen og kunnskapen fra oljesektoren over i andre næringer og industrier.

- Jeg tror vi når en topp for oljeetterspørselen før 2030, og at vi får et varig fall i oljeprisen. Da er det den billigste oljen som vil bli produsert, og selv om vår olje ikke er den dyreste, er den heller ikke billigst, sier Saltvedt.