- Norge bør gripe en gyllen mulighet i Syria

Norge kan håndtere kjemiske våpen fra Syria og bør si ja raskt, mener Jørn Siljeholm, og sikkerhetspolitisk er det en gyllen mulighet for Norge, sier Ståle Ulriksen.

VÅPENJAKT: Våpeninnspektører fra FN på jakt etter kjemiske våpen i området  Ghouta, nordøst i Damaskus. Norge er bedt om å bidra til å ødelegge Syrias kjemiske våpen av Russland og USA. Foto: AFP / Scanpix / MOHAMED ABDULLAH
VÅPENJAKT: Våpeninnspektører fra FN på jakt etter kjemiske våpen i området Ghouta, nordøst i Damaskus. Norge er bedt om å bidra til å ødelegge Syrias kjemiske våpen av Russland og USA. Foto: AFP / Scanpix / MOHAMED ABDULLAHVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Norge bør avgjort svare ja på forespørselen fra USA og Russland om å ta seg av og ødelegge kjemiske våpen fra Syria, mener Jørn Siljeholm og Ståle Ulriksen, fra hver sin synsvinkel. Siljeholm er tidligere våpeninspektør for FN i Irak, nå risikoanalytiker og har arbeidet med masseødeleggelsesvåpen ved MIT i USA. Ulriksen forsker på sikkerhetspolitikk ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt, og er opptatt av konflikter i Asia.

Tenke langsiktig - For Norge er USA og Russland, alliert og nabo, de to viktigste landene sikkerhetspolitisk. Norge må ikke komme i klemme igjen mellom USA og Russland, med mulig støtte av Kina. Når de to kommer og spør er det ei tillitserklæring. Da bør en gripe anledningen og tenke langsiktig sikkerhetspolitikk, sier Ulriksen.

Han mener det er viktig for Norge å vise seg som en nyttig og viktig partner for flere av verdens stormakter, også i Asia, hvor han mener de neste konfliktene kommer. Det tilsynelatende fjernt fra Norge, men der deltar USA og Russland, samt Kina, og det vil være god norsk sikkerhetspolitikk å være med.

- Hvis Norge kan være nyttig for begge, ikke minst for Russland, kan det være nyttig for Norge dersom det skulle bli kaldt mellom USA og Russland og Norge skulle komme i vansker, la oss si om Svalbard og Nordområdene. Da har Norge noe å gå på, sier Ulriksen.

Ikke tyngende Siljeholm mener belastninga for Norge ved å påta seg oppdraget ikke behøver å bli så tyngende.

- Hvis Norge sier ja til forespørselen fra Russland og USA raskt, vil Norge få innflytelse på avgjørelsene i Sikkerhetsrådet i FN. Det gjelder både hvem som skal lede arbeidet og hva Norge skal ta imot av kjemiske våpen og hvordan de skal håndteres, sier Siljeholm.

- Men mange er naturlig tvilende til å få kjemiske våpen på norsk jord og hva det skal koste?

- Tidsaksen er viktig. FN har behov for å få våpnene raskt ut av Syria, fordi det er vanskelig og usikkert å ødelegge dem midt i en borgerkrig. Men kommer våpnene til Norge kan vi ta den tida vi trenger. Det er mye billigere å ødelegge ei bombe i døgnet enn ti. Hvis Norge skal gjøre oppgaven vil vi også kunne be om å få anlegg til å ødelegge våpnene, om det trengs. Det finnes flyttbare anlegg, sier han.

I god stand - Dette er farlige våpen.

- Ja, men binære våpen er først farlige når kjemikaliene blandes. Vanligvis blandes ikke stoffene før våpnene skal klargjøres. Og våpnene i Syria er i mye bedre stand enn i Irak, hvor de var i elendig forfatning. Der måtte de ødelegges fort og skittent på stedet. De syriske våpnene kan trolig fraktes sikkert. Vanlige industrielle kjemikalier er ikke vanskelig å ødelegge i Norge. Og mange typiske alkoholer brukes i disse våpnene, de minner om vindusspylevæske, kondensfjerner og væske for avising av fly, sier Siljeholm.

VIKTIG:  Ståle Ulriksen, forsker ved NUPI, mener det er strategisk viktig for Norge å bidra i Syria. Foto: Bjørn Langsem / DAGBLADET
VIKTIG: Ståle Ulriksen, forsker ved NUPI, mener det er strategisk viktig for Norge å bidra i Syria. Foto: Bjørn Langsem / DAGBLADET Vis mer

Når Sikkerhetsrådet i FN tar grepet om de kjemiske våpnene og overstyrer reglene i Organisasjonen for Forbud av Kjemiske Våpen (OFKV) med den tilhørende avtalen, blir det lettere for Norge, hevder han.

Kan ta nesten alt - Jeg mener Norge kan ta imot nesten alt, så lenge våpnene er i god stand, Norge har god tid og Norge, om behovet oppstår, kan sende noen av de kjemiske våpnene videre for å bli trygt ødelagt i et annet land. Det siste er forbudt i konvensjonen, men ikke når FN er oppdragsgiver, sier Siljeholm.

Både Ståle Ulriksen og Jørn Siljeholm er bekymret for manglende besluttningsdyktighet i Norge under midt i et regjeringsskifte, hvor de som går av ikke vil ta en viktig avgjørelse og de som skal overta er for usikre til å binde seg mens de har så mye annet å tenke på. Ulriksen og Siljeholm mener begge at Norge med tanke på landets langsiktige sikkerhet må si ja, uansett om oppdraget ved første øyekast virker ubehagelig.

HÅNDTERLIG: Jørn Siljeholm, tidligere våpeninspektør i Irak, mener det ikke blir så vanskelig for Norge å ta imot kjemiske våpen fra Syria. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
HÅNDTERLIG: Jørn Siljeholm, tidligere våpeninspektør i Irak, mener det ikke blir så vanskelig for Norge å ta imot kjemiske våpen fra Syria. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet Vis mer