MIDDELS: Universitetet i Oslo (UiO) er det eldste og høyest rangerte universitetet i Norge, men i verden er det på 113. plass i følge en fersk rangering. Det juridiske fakultet holder til i de opprinnelige universitetsbygningene ved Karl Johans gate i Oslo.
Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
MIDDELS: Universitetet i Oslo (UiO) er det eldste og høyest rangerte universitetet i Norge, men i verden er det på 113. plass i følge en fersk rangering. Det juridiske fakultet holder til i de opprinnelige universitetsbygningene ved Karl Johans gate i Oslo. Foto: Lise Åserud / NTB scanpixVis mer

Universitetsrangering:

Norge dårligst i Skandinavia

Norske universiteter havner langt under danske, svenske og finske i ny kåring.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Massachusetts institute of technology (MIT) er på nytt kåret til verdens beste universitet. Det finnes er rekke slike målinger og felles for dem er at de stort sett toppes av de amerikanske universitetene MIT, Harvard, Stanford eller California institute of technology (CALTECH).

De norske universitetene er som regel langt nede på lista. Så også i den ferske kåringen fra QS World University Rankings, som er en av kåringene med høyest prestisje.

Universitetet i Oslo er landets beste, men i verden er de helt nede på 113. plass.

Og i Norden må vi se oss grundig slått av de tunge utdanningsinstitusjonene i Danmark, Sverige og Finland.

Universitetet i København er i følge QS Nordens beste og ligger på 68.plass i verden.

- De har ligget foran oss på QS så lenge jeg kan huske. De har et større volum på forskningen og dansk forskning er av en eller annen grunn som vi ikke helt forstår mer sitert enn den norske. Vi kaller det det danske paradokset, sier universitetsrektor Ole Petter Ottersen ved UiO til Dagbladet.

- Dårlig mål

I 2013 så det litt lysere ut for norske universiteter. Da lå Universitetet i Oslo på 89. plass, mens Universitetet i Bergen lå på 151. plass. Universitetsrektoren peker på en omlegging av målemetodene i QS som årsaken til at de falt fra 89.-plassen. Han er opptatt av at universitetet hans klatret 22 plasser på lista siden i fjor.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det skyldes at vi hadde flere publiserte artikler, flere siteringer, flere utenlandske studenter og faktisk færre studenter totalt. For forholdet mellom studenter og ansatte virker positivt inn. Hvis det hadde vært et mål for oss å stige mer på QS så må vi jo bli enda bedre på disse punktene. Og så må vi ta inn færre studenter, sier han.

Men å stige på QS-rangeringen er ikke et mål i seg selv, sier han.

- Et universitet som kun lar seg drive av universitetsrangeringer vi bli et veldig dårlig universitet. Det blir som om du i ti-kamp bare skulle få premie for fem av øvelsene. Da hadde du sluntret unna de andre øvelsene.

Han viser til at forskningsformidling, nasjonale offentlige oppdrag og hele dannelsesaspektet er eksempler på viktige oppgaver for universitetene som ikke premieres i slike undersøkelser.

Penger avgjør

I globale spørreundersøkelser har QS målt akademisk anseelse blant ansatte på universiteter og anseelse blant arbeidsgivere. Andre faktorer som er med i den endelige rangeringen er forholdstallet mellom antallet akademisk ansatte og studenter, siteringer i vitenskapelige publikasjoner og i hvilken grad universitetet tiltrekker seg studenter og ansatte fra utlandet.

Den globale tendensen i undersøkelsen er at europeiske universiteter gjør det stadig dårligere, mens asiatiske universiteter klatrer på lista.

- Rangeringen viser at finansiering avgjør hvem som klatrer og hvem som faller. Institusjoner i land med målrettet finansiering, uavhengig av om pengene kommer fra det offentlige eller fra private, er de som klatrer. Vi ser også at de vest-europeiske landene som kutter i offentlig finansiert forskning er de som taper i forhold til universitetene i USA og Asia, sier forskningsleder Ben Sowter i QS i en uttalelse.