TVIHOLDER PÅ MAKTA: Rwandas president Paul Kagame (t.v.) føyer seg inn i rekken av afrikanske statsledere som tviholder på makta, sammen med Ugandas president Yoweri Museveni (i midten) og Zimbabwes president Robert Mugabe (t.h.). Foto: Reuters / NTB scanpix REUTERS/Emmanuel Herman
TVIHOLDER PÅ MAKTA: Rwandas president Paul Kagame (t.v.) føyer seg inn i rekken av afrikanske statsledere som tviholder på makta, sammen med Ugandas president Yoweri Museveni (i midten) og Zimbabwes president Robert Mugabe (t.h.). Foto: Reuters / NTB scanpix REUTERS/Emmanuel HermanVis mer

Norge dypt bekymret. Rwandas president vil bli sittende i 19 år til

Kan bli en av Afrikas lengst sittende statsledere.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Køene var lange foran stemmelokalene i Rwanda fredag, der det holdes folkeavstemning som åpner for at landets mangeårige president kan bli en av Afrikas lengst sittende statsledere.

Paul Kagame kom til makten da tutsigeriljaen RPF inntok hovedstaden Kigali i 1994 og fikk slutt på det daværende huturegimets folkemord på 800 000 mennesker.

I henhold til grunnloven går presidentperioden hans ut i 2017, men den RPF-dominerte nasjonalforsamlingen vedtok nylig en grunnlovsendring som åpner for at han kan bli sittende helt fram til 2034. Det vil i så fall gjøre ham til en av Afrikas lengst sittende statsledere.

Får flertall Alt tyder på at grunnlovsendringen vil få klart flertall blant de drøyt 6,4 millioner stemmeberettigede i fredagens folkeavstemning.

- Det er ingen hemmelighet at jeg kommer til å stemme ja, sier Saidi Alfred, en av de mange som satt og ventet før valglokalene åpnet klokka 7 fredag morgen.

- Vi vil at presidenten skal fortsette med å lede oss, sier Alfred, som i likhet med de fleste andre i landet mener folkeavstemningen dreier seg om et ja eller nei til Kagame.

Norsk kritikk Norge er i likhet med USA og EU dypt bekymret over utviklingen i Rwanda og mener grunnlovsendringen strider mot helt grunnleggende demokratiske prinsipper.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Selv om suverene stater har anledning til å endre sin konstitusjon og sitt lovverk vil en grunnlovsendring som i praksis kun tilgodeser én bestemt person, svekke demokratiet, sier statssekretær Tore Hattrem (H) i Utenriksdepartementet til NTB.

Fast grep Kagame er tilskrevet mye av æren for at Rwanda har leget sårene etter folkemordet i 1994, der rundt 800 000 mennesker, de fleste fra hans egen tutsiminoritet ble massakrert av den hutudominerte regjeringshæren og interhamwemilitsen.

Menneskerettighetsorganisasjoner og vestlige giverland har imidlertid sett med økende bekymring på utviklingen i det lille sentralafrikanske landet, der opposisjonen har trange kår og myndighetene har et fast grep om mediene.

- Norge har over lengre tid vært bekymret for begrensningene i politiske og sivile rettigheter i Rwanda. Selv om det har vært visse forbedringer i offisiell politikk og lovgiving, er det i praksis betydelige begrensninger i ytringsfrihet, forsamlingsfrihet og pressefrihet, sier Hattrem.

(NTB)

Instagram Følg @dagbladet.no på Instagram