LIKESTILLING: Høy grad av likestilling er en av hovedgrunnene til at Norge topper FNs rangering. Her en far hjemme i pappaperm. 
Illustrasjonsfoto: Heiko Junge / NTB scanpix
LIKESTILLING: Høy grad av likestilling er en av hovedgrunnene til at Norge topper FNs rangering. Her en far hjemme i pappaperm. Illustrasjonsfoto: Heiko Junge / NTB scanpixVis mer

Norge er fortsatt verdens beste land

Høy grad av likestilling er en av hovedgrunnene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Nok et år topper Norge FNs rangering over hvilke land det er best å bo i. Høy grad av likestilling er en av hovedgrunnene.

For 12. gang siden 2001 topper Norge den menneskelige utviklingsindeksen til FNs utviklingsprogram (UNDP).

- Norge har over tid lyktes med å øke sine inntekter, og samtidig sørge for at inntektene er relativt jevnt fordelt. Norge har også lyktes i å investere i utdanning og i helse. Dessuten har Norge et høyt nivå av likhet mellom menn og kvinner, og det går typisk hånd i hånd med et høyt menneskelig utviklingsnivå, sier Jens Wandel, sjef for UNDPs administrative avdeling, til NTB.

Norge er tett fulgt av Australia, Sveits, Danmark og Nederland på rangeringen. På bunn ligger Niger, Den sentralafrikanske republikk, Eritrea og Tsjad.

Større ulikheter Rapporten peker på at store fremskritt er gjort siden rapporten første gang ble laget i 1990. Siden den gang er 2 milliarder mennesker løftet opp fra den laveste utviklingskategorien.

Men skal den positive utviklingen fortsette, må verdens myndigheter gjøre langt mer for å skaffe arbeid til alle, fastslår rapporten, som identifisert tilgangen til rettferdig og verdig arbeid som en av de aller viktigste faktorene til menneskelig utvikling.

Med et arbeidsliv i rask endring, preget av globalisering og teknologiske fremskritt, er UNDP bekymret for at utviklingen vil føre til større ulikhet mellom folk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Globalisering legger press på arbeidernes rettigheter. Teknologiutvikling og automatisering gjør at mange jobber forsvinner.

- Verdens land må sette arbeid i sentrum for sine utviklingsmodeller. Rapporten går så langt som å antyde at nasjonale banker kanskje ikke bare bør styre etter inflasjonsmål, men også etter nivået av arbeidsløsheten, sier Wandel.

Rapporten etterlyser en ny agenda for å sikre arbeideres rettigheter, velferd og verdighet over hele verden for å møte utviklingen.

Frivillig arbeid Rapporten etterlyser også en ny tekning om hva som er arbeid. Frivillig arbeid, ulønnet omsorgsarbeid og kreativt arbeid må i langt større grad verdsettes enn i dag, slås det fast.

- Rent teoretisk, hvis man fikk alle over på lønnsarbeid, ville en masse frivillig og ulønnet arbeid som er helt nødvendig for menneskelig utvikling, forsvinne, påpeker Wandel.

Rapporten mener myndighetene i større grad må legge til rette for denne type arbeid, for eksempel gjennom gunstige skatteordninger, typer av borgerlønn eller ulike programmer.

- Samtidig er det viktig å avdekke om personer gjør ulønnet arbeid fordi de ønsker det, eller fordi de blir tvunget inn i det. For kvinners del, så fremstår det som mange av dem ikke hadde noe valg, og at de ble tvunget ut i den ulønnede delen av arbeidslivet, påpeker Wandel.

Rapporten, som gir nye beregninger av hvordan arbeidet fordeles mellom menn og kvinner, viser at kvinner i dag står for 52 prosent av alt arbeid globalt, men bare for en tredel av det lønnede arbeidet.

- Hvis kvinner får større tilgang til betalt arbeid, vil man kunne dele byrden av det ulønnede omsorgsarbeidet jevnere, slik at flere mennesker får tilgang til hele paletten av arbeid, sier Wandel.

Et samfunn bør også gi mulighet for å velge frivillig, ulønnet og kreativ arbeid for dem som helst ønsker det, sier han.

(NTB)

Instagram Følg @dagbladet.no på Instagram