Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Norge er i krig

KOLBOTN (Dagbladet): Klokka var nærmere midnatt da statsminister Kjell Magne Bondevik kom hjem til terrasseleiligheten på Kolbotn. Til Dagbladet sa han at det er en historisk situasjon og at ansvaret tynger.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Det er en spesiell kveld. Jeg går til sengs og kjenner det tunge ansvaret, som den første norske statsminister etter krigen som sender norsk personell i angrep.

- Jeg var forberedt på å måtte ta tunge beslutninger da jeg tok på meg denne politiske lederoppgaven, men situasjonen er likevel spesiell, sa Bondevik, og la til:

- Det er en støtte å vite at det er en bred oppslutning i Stortinget for denne beslutningen.

- Begrenset aksjon

Tidligere på kvelden i går begrunnet Bondevik Norges deltakelse i Nato-angrepet. Han hadde utenriksminister Knut Vollebæk og den nye forsvarsministeren Eldbjørg Løwer med seg i møtet med pressen på Statsministerens kontor seint i går kveld.

- Norge er nå i krig ned et annet land i Europa. Hvilke tiltak er truffet i Norge i forhold til denne situasjonen som er første gang på 50 år?

- Jeg vil reservere meg mot at Norge er i krig. Vi har ikke erklært krig mot noe annet land. Vi er med i en begrenset militær aksjon, svarer statsminister Kjell Magne Bondevik på Dagbladets spørsmål.

Han føyer til at det er truffet «nødvendige tiltak» i forhold til sikkerheten i Norge.

Utenriksminister Knut Vollebæk og statsministeren viser sammen til at Natos generalsekretær Javier Solana i går erklærte at Nato ikke er gått til krig mot det jugoslaviske folk.

- Hva er definisjonen på en begrenset militær aksjon sammenliknet med krig?

- Det ligger i selve begrepet, sier statsminister Bondevik. Han vedgår at Nato-angrepet er uten tidsbegrensning, men sier han håper det blir av kortest mulig varighet.

Opp til Milosevic

Statsministeren sier at Natos bombing av mål i Jugoslavia har to formål:

- Det ene er å redusere de serbiske styrkenes militære slagkraft. Det andre er å få Slobodan Milosevic til å gjennomtenke situasjonen slik at han kommer til forhandlingsbordet, sier statsministeren som gang på gang understreker at den serbiske lederen når som helst har muligheten til å stanse Natos angrepsbølger ved å godta avtalen fra Rambouillet.

- Hva er alternativet? spurte Bondevik og svarte at det ville være «å la Milosevic fortsette overgrepene mot kosovoalbanerne. Han har fått alle mulige sjanser».

Folkerettslig grunnlag?

Mens både den svenske statsministeren og den svenske utenriksministeren er blant dem som reiser tvil ved det folkerettslige grunnlaget for Nato-angrepet, hevder statsminister Bondevik og hans statsråder at det foreligger et slikt grunnlag.

- Vi mener dette grunnlaget ligger i Sikkerhetsrådets resolusjon 1199, generalsekretærens rapport om overgrep i Kosovo sammen med uttalelsen fra presidenten i Sikkerhetsrådet avgitt den 6. oktober i fjor. Det foreligger en trussel mot stabiliteten i regionen der en humanitær katastrofe truer, sier Bondevik.

- Det er med tungt hjerte vi sender norske styrker i kamp, sier han også.

Bondevik har registrert innvendingene fra Sveriges tidligere statsminister Carl Bildt mot Natos bombing, men mener:

- Troverdigheten av den militære trussel blir ødelagt dersom den ikke følges opp.

Overgrep

I går møtte statsministeren den kinesiske utenriksminister Tang Jiaxuan som for tida er formann i FNs sikkerhetsråd. Jiaxuan sier at Natos aksjon der norske soldater deltar, er et overgrep på et annet FN-medlem.

- Vi er dypt bekymret, sier Jiaxuan.

- Historien viser også at det jugoslaviske folk aldri gir seg for overmakten, sier Jiaxuan også.

«Tar imot»

Før bombene falt over Jugoslavia, forsøkte OSSE-formann, utenriksminister Knut Vollebæk, i går å få Milosevic til å bøye av i siste øyeblikk.

Milosevic avviste appellen og sa ifølge den norske utenriksministeren at «han var klar til å ta imot det som måtte komme».