Norge er ikke lenger en sjøfartsnasjon

Ungdommene i den tidligere så stolte sjøfartsnasjonen Norge vet nesten ingenting om skipsfart og den maritime næringa, og få kan tenke seg en jobb til sjøs. Samtidig skriker bransjen etter arbeidskraft.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): Knapt ti prosent av norsk ungdom kan tenke seg en yrkeskarriere innen maritim sektor, og de maritime yrkene har lav status i befolkningen. Det viser en ny rapport laget av ukebrevet Mandag Morgen, på vegne av blant andre Norges Rederiforbund.

Rekrutteringskampanje

Den viser også at 53 prosent av norske ungdommer sier at de ikke har noen kunnskaper om skipsfarten og den maritime bransjen.

-  Vi har fremdeles en lang vei å gå når det gjelder å bygge kunnskap om næringa, sier direktør i Rederiforbundet, Arvid Gusland, til Dagbladet.no.

Han tror kunnskapen er lav fordi det er en global bransje.

-  Det er en stor næring her i Norge, men samtidig er den global. Det gjør at det kanskje ikke er så nært for folk flest, sier Gusland.

Rederiforbundet og Maritimt Forum setter nå i gang en rekrutteringskampanje for å få flere norske ungdommer inn i bransjen.

-  Vi har behov for økt rekruttering, blant annet på grunn av den store byggevirksomheten av norske skip. Nå er det ordrer inne på nesten 350 skip. De skal ha folk om bord. Vi har behov for folk på land også, sier Gusland.

- ET EVENTYR:  Ken-Gøran Grøtte Pedersen (31) trives som styrmann. -  En jobb for dem som liker eventyr, sier han. Foto: HANS-KRISTIAN HANSEN
- ET EVENTYR: Ken-Gøran Grøtte Pedersen (31) trives som styrmann. - En jobb for dem som liker eventyr, sier han. Foto: HANS-KRISTIAN HANSEN Vis mer

-  Må bli attraktive

Bransjen selv burde bli bedre på å vise at det er andre jobber enn bare til sjøs, mener kommunikasjonsrådgiver Brynjulf Freberg i PR-byrået Kreab.

-  For at bransjen skal trekke til seg attraktive kandidater, må den kunne tilby utdanningsordninger og karriereløp som er attraktive også for dem som vil gå på land for å stifte familie etter noen år på havet. Hvis unge mennesker skal satse på sjøen, bør de gis muligheten til å fortsette utdannelsen som kvalifiserer for interessante jobber på land på sikt. Hvis ikke går de direkte til andre studier, sier Freberg, som har jobbet med shippingspørsmål i kommunikasjonssammenheng i en årrekke.

Han mener at bransjen også til en viss grad kan takke seg selv.

-  På 70-, 80- og 90-tallet bygde rederibransjen ganske effektivt ned sjømannsyrkets renommé og attraktivitet. Mange flagga ut og hyrte inn billig, utenlandsk arbeidskraft for å spare penger, og den norske sjømannen ble fortrengt, sier Freberg til Dagbladet.

-  Fri halve året

Sist høst var det bare 519 søkere til maritime fag ved de videregående skolene i Norge. Det er 300 færre enn høsten 1999. Ungdommene assosierer maritimt med noe gammeldags og ser ikke de maritime næringene som viktige framtidsnæringer, skriver Mandag Morgen.

Ken-Gøran Grøtte Pedersen (31) fra Lakselv angrer ikke på at han satset på en karriere på sjøen for sju år siden.

-  Jeg hadde overhodet ikke tenkt på det da jeg gikk på videregående. Men nå stortrives jeg, sier 31-åringen, som er styrmann på båten.

Nå jobber han på det 260 meter lange skipet M/T «Rita Knutsen» sør for Sør-Afrika.

-  Da jeg begynte på utdanninga, visste jeg ikke mer enn at det er fri halve året med full lønn, på grunn av turnusen. Det passer kjempebra for meg som liker å jakte og reise. Jeg får også sett masse når jeg er ute på jobb, og det er mange muligheter for å få relevante jobber på land hvis jeg vil seinere, sier Grøtte Pedersen.