Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Norge er på bånn

Norge bånner lista over europeiske stater som er opptatt av framtidsforskning. Norske politikere er tilsynelatende uengasjerte i framtida.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det motsatte er tilfellet hos naboene våre i Sverige og Danmark. Der har regjeringene bevilget bortimot 100 millioner kroner på å skaffe seg kunnskap om nye teknologier og utviklingstrekk for de neste tiåra.

- Bare tomt prat

- Det er trist å måtte medgi at Norge er en jumbonasjon når det gjelder fremtidsforskning. Vi har en ekstremt oljebasert økonomi, som dekker over tabbene med ikke å satse på annen type forskning, sier Jan A. Andersen til Dagbladet.

I fem år har han sittet som leder av det FN-støttede organet IATAFI (International Association for Technology Assessment and Forecasting Institutions), som skulle se på de viktigste utviklingstrekk og teknologier de neste tiåra. Og samtidig hvilke muligheter det er for utveksling av kunnskap landene imellom. Hans oppsummering av sin femårige presidenttid er nedslående:

- Norske politikere er eksperter i tomprat, de lover gull og grønne skoger på store internasjonale møter, men så snart det er snakk om økonomisk støtte, er det slutt, sier Jan A. Andersen.

Svensk-andan

I nabolandene hersker det en helt annen mentalitet. Allerede i høst møtes svenske forskere og eksperter for å legge fram sine framtidsvyer. Samtidig vil de drøfte hvordan Sverige skal møtes utfordringene og hvor det skal settes inn ressurser mot år 2010.

Prosjektet «Teknisk Framsyn» består av åtte ulike ekspertpaneler med til sammen flere hundre deltakere. Arbeidet vil gjennomføres i nært samarbeid med regjeringen, industrielle «lokomotiv», myndigheter og andre grupper som samles i en interessegruppe.

Blant de områdene som vil bli drøftet er: helse, medisin og sykehus, biologiske naturressurser, samfunnets infrastruktur, produksjonssystemer, informasjons- og kommunikasjonssystemer, skole og utdanning.

Andersen, med doktorgrad fra Norges Tekniske Høyskole(NTH) og bakgrunn som spesialrådgiver i Statoil, synes videre at den regjeringsoppnevnte verdikommisjonen er lite opptatt av teknologi.

Fornebu-floskler

- Teknologi og dens betydning for samfunnet er nærmest ikke-representert i det arbeidet kommisjonen driver med. Nå har myndighetene i fire- fem år snakket om å etablere et teknologiråd, men fortsatt er ikke dette oppe og står. Vi blir stadig mer akterutseilt, påpeker Andersen. Hvilke vyer politikerne ikke har, synes Andersen kommer tydelig til syne når det gjelder den planlagte utbyggingen på Fornebu:

- Politikerne snakker om IT, og tror at en Fornebu-utbygging vil redde landet. Slikt er bare floskler, sier han.

Forskning er et komplekst spørsmål, men i hovedsak må man konsentrere kreftene om å bedre støtten til undervisning og forskning. Gjennom å ha en stor andel godt utdannede mennesker, har vi mulighet til å kunne konkurrere med andre teknologibaserte land, sier han.

Andersen avslutter med noen visdomsord til politikerne: «Har du ikke forståelse av framtida, kan du ikke planlegge!»