Norge er det landet i Norden som bruker flest plastposer per innbygger i året.
Det forteller SIFO-forsker Live Standal Bøyum, som sammen med kollega Marie Hebrok har gjennomført litteraturstudien «Forbruksreduksjon av plastposer», på oppdrag for Handelens Miljøfond.
- Årlig bruker en gjennomsnittsnordmann 180 plastposer, forteller Standal Bøyum til Dagbladet.
Dette er helt i toppen i Europa, og klart mest blant de skandinaviske landene. I Sverige ble det i fjor brukt 102 plastposer per innbygger, mens danskene brukte 80 og Tyskland bare 24, ifølge forskeren.
- Også Island og Finland brukte færre poser enn oss, sier hun.
Pris har liten betydning
Formålet med studien, som er omtalt på OsloMets nettsider, har vært å identifisere potensielle sammenhenger mellom forskjeller i faktorer og forbruksnivå med tanke på plastposer.
Standal Bøyum tror strukturelle forutsetninger, som butikktetthet, handlehyppighet, bruk av transportmidler, tilgjengelighet på posealternativer, reguleringer og sosiale konvensjoner, kan være med å forklare hvorfor Norge skiller seg ut fra de andre skandinaviske landene.
Ny rapport: Hver fjerde isbjørn har plast i magen
En studie (regjeringen 2018) viser at 70 prosent av det norske forbruket er knyttet til handling i dagligvarebutikker.
- Nordmenn har høy kjøpekraft, og det er ikke så mange som bryr seg om at en pose koster opp mot 3 kroner, sier SIFO-forskeren.
Brukes til avfall
Samtidig tyder forskning på at nordmenn er bevisst på at posene ikke skal ende som avfall i naturen:
- Det er estimert at mindre enn 0,5 prosent havner i naturen, sier Standal Bøyum.
En stor del av posene som nordmenn tar med seg fra butikken brukes til avfallshåndtering.
- Norske plastposer er sterke og solide, og 80 prosent av dem gjenbrukes som avfallsposer, sier forskeren.
Andre alternativer
I andre land som de to forskerne har sett nærmere på, er ikke plastposene like solide.
- I England blir det bare solgt tynne poser i butikkene, og innbyggerne bruker i stedet avfallsruller til søppel. Dette er også vanlig i Tyskland, sier hun.
Plastbergene blir ikke mindre av et forbud
DebattHoldningsendring
Plastposer i Norge fikk mye oppmerksomhet i 2015, da EUs «plastposedirektiv» ble innført. Etter at Handelens Miljøfond, Norges måte å oppfylle EU-direktivet på, ble opprettet i 2017, har forbruket i Norge gått ned 10 prosent.
SIFO-forsker Standal Bøyum mener det er en endring i både holdningene og handlingene til nordmenn, og viser til en ny SIFO-undersøkelse som sier at 68 prosent har redusert plastposeforbruket siden i fjor. Samtidig sier 48 prosent at de tok med seg sitt eget handlenett i matbutikken sist de var der.
Framtidige strategier
Standal Bøyum mener det er behov for mer forskning på bruken av plastposer. Sammen med kollega Marie Hebrok har hun foreslått tre strategier for et mer bærekraftig plastforbruk:
1. Plastposeerstatning: Plastposene blir erstattet av poser av mer bærekraftig materiale. Man lar teknologien gjøre jobben, og endrer lite på forbrukernes vaner.
Slår alarm om norske dødsfeller
2. Reorganisering: Innføring av nye systemer, som omstrukturerer bruken, til f.eks. gjenbruk eller pant på poser. Dette forslaget innebærer at forbrukeren må gjøre noe selv.
3. Redusere forbruket generelt: Kjøpe litt mindre. Ha med seg større bæremiddel, som ryggsekk og trillekoffert. Handle på nett og få levert maten i kasser i stedet for poser.
