Norge er Vest-Europas verste forurenser

Ingen er i nærheten av å konkurrere med oss om å være verst i den klassen. Mens Norge i år tjener netto 85 milliarder kroner på vår olje- og gassindustri, satte vi av til sammen 88 millioner kroner, eller en promille av netto-inntektene, til tiltak som kan bidra til å få ned COæ-2å-utslippene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Årlig eksporterer Norge COæ-2å-utslipp i størrelsesorden 530 millioner tonn, først og fremst til våre naboer i Vest-Europa. Fra vår gassproduksjon eksporterer vi ytterligere 64 tonn COæ-2å. På hjemmebane slipper A/S Norge, vår egen virksomhet ute på sokkelen, du, jeg og oljefyren, bilparken vår samt våre fabrikker, ut 40 millioner tonn COæ-2å.

Utslippene fra sokkelen står alene for 10 millioner tonn COæ-2å-utslipp.

Er verst

Med dette er Norge Vest-Europas i særklasse største COæ-2å-forurenser; ene og alene gjennom vår oljeproduksjon. Til sammen står vi for 12 prosent av de samlede utslipp i Vest-Europa.
Av land i verdenssammenheng som er enda verre klimaforurensere enn oss, kan nevnes de mest folkerike landene: USA, Russland, Kina og Japan. Sett i forhold til folketall konkurrerer imidlertid Norge om topplassen.

Bare smuler

De ulike Ap-regjeringene med Jagland-administrasjonen som den hittil siste, satte av smuler til å dempe COæ-2å-utslippene. Bondeviks mannskap følger samme linje. Mens sentrumsregjeringen legger opp til netto inntekter på 87 milliarder kroner til statskassa neste år fra olje- og gassvirksomheten, settes det av en drøy promille til klimaoppvasken. Det er snakk om mikroskopiske økninger til COæ-2å-dempende tiltak i størrelsesorden 20 millioner kroner.

Norge tjener altså 85 milliarder kroner netto på olje og gassvirksomheten, mens vi bruker 88,3 millioner kroner på å rydde opp etter oss. Det skulle tilsvare 0,1 prosent av gevinsten til oppvask etter forsøplinga, eller en promille av fortjenesten.

Til sammenlikning satser svenskene for de neste sju årene nå ni milliarder kroner på tiltak som kan fremme utvikling av fornybar energi.
Kilder for tallene:
Oljedirektoratet,

Olje- og Energidepartementet,

Norges forskningsråd,

Finansdepartementet,

Statsbudsjettet 1998.

Kilde for utslippstallene: Miljøstiftelsen Bellona.