Norge, et «halvgalt vikingland»

«Et halvgalt vikingland» «Et kuriøst utenforland i utakt med resten av verden» «En nasjon uten sosial radar». Slik mener to av våre største PR-byrået at Norges image er i resten av verden.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Vi vil skyte 20 ulver, vi dreper nydelige selunger, vi tillater igjen eksport av hvalprodukter, og som et av verdens rikeste land sender vi norske pasienter til Tyskland med Kielferga for at de skal få utført enkle operasjoner.

En villmarksnasjon

Det internasjonale PR-byrået Burson-Marsteller tok i går kontakt med sine kolleger i Tyskland, Frankrike, Belgia og USA for å høre hva som der menes om de siste miljø- og helsenyheter fra Norge _ og hva de vil gjøre med vårt image.

- Både når det gjelder hvalfangst og ulvejakt, finnes det sterke, globale interessegrupper som sørger for oppmerksomhet. Norge har både en fordel og en ulempe med stempelet som miljønasjon. Ulempen er at fallhøyden er stor, og krakken vipper lettere, sier seniorrådgiver Tore Killingland i Burson-Marsteller.

Killingland og hans kolleger mener imidlertid at de praktiske konsekvensene ikke nødvendigvis er negative for eksempel for norsk reiseliv.

- Reiselivet kan tjene på at Norge oppfattes som et halvgalt vikingland med mye natur, mye hval og mye ulv. Vi blir en villmark-nasjon med et viking-image, som folk dermed vil oppsøke, sier Killingland.

For norske teknologibedrifter derimot, vil ikke viking-stempelet være gunstig.

- Villmark og ødemark blir jo det motsatte av hva folk forbinder med høyteknologi, sier Killingland.

Turer fram

- I den grad folk gidder å prate om Norge i det hele tatt, er dette saker som er med på å bygge opp vår image som et kuriøst utenforland i utakt med resten av verden. Alt vi gjør, underbygger dette imaget. Men samtidig står vi ikke på agendaen noe sted, folk bare trekker på skuldrene av Norge, sier Hans Geelmuyden i kommunikasjonsfirmaet Geelmuyden.Kiese.

Han mener stadig flere utlendinger ser på Norge slik mange nordmenn ser på Kjell Inge Røkke.

- Jeg vil ikke dermed si noe negativt om Røkke, han får bruke pengene sine som han vil. Men vi blir sett på som rike og forvente. Vi gjør som vi vil, helt uten sosial intelligens, bare turer fram med alle oljepengene våre. Har vi først satt i gang noe, er vi ustoppelige, sier Geelmuyden.

Han mener vi bør gjøre som den i disse dager så hyppig siterte Fred. Olsen sier: Være mindre som Peer Gynt.

- Å være seg selv nok, er seg selv å døde, er det ikke det som sies i Peer Gynt? undrer Geelmuyden.

Goodwill-kapital

Kommunikasjonsrådgiver og daglig leder i Helland & Partnere, Sten R. Helland, tror heller ikke Norges image har hatt godt av den siste tids begivenheter.

- Det er klart, flere slike saker på én gang ser ikke helt bra ut. Vi er et av verdens rikeste land, og burde ha et ordnet helsevesen _ ikke køer, rot og manglende kapasitet til å utføre enkle operasjoner selv, sier Helland _ og henviser til medieoppstyret rundt de første, norske pasientene på Kielferga.

Helland påpker at det også er en internasjonal oppblussing av dyreverninteresser.

- Så når vi begynner med ulvejakt og hvaleksport, er det lite beleilig for norske PR-bestrebelser, sier han.

Han tror likevel ikke at disse sakene isolert sett vil føre til en «image-katastrofe».

- I den grad vi er kjent, har vi et bra ry ute i verden. Men en slik goodwill-kapital tåler ikke hva som helst, den må passes på, sier Helland.