Norge får kniven på strupen av Spania

Brussel (NTB-Ole Kristian Bjellaanes): Norge har igjen fått kniven på strupen av Spania i spørsmålet om pengeoverføringer til Sør-Europa. Spania intensiverer blokaden av EØS-samarbeidet og gjentar trusselen om å si opp hele EØS-avtalen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Etter kontakter på høyeste politiske nivå med spanjolene hadde Norge et håp om at Spania ville oppheve blokaden av samarbeidet med EU. Både statsminister Kjell Magne Bondevik og utenriksminister Knut Vollebæk har vært i Madrid og forsikret om at Norge og de andre EFTA-landene fortsatt vil betale, men at det tar tid å komme fram til en ny avtale.

Fredagens møte i EØS-komiteen i Brussel viste at Spania står like sterkt på kravet om at en politisk og juridisk bindende avtale må være på plass før nyttår. Spanjolene blokkerer nå det de kan blokkere av samarbeid innenfor EØS, og under møtet ble tidligere trusler om å si opp EØS-avtalen gjentatt.

Det omfattende femte rammeprogrammet for forskning og utvikling er blant sakene som ikke blir iverksatt på grunn av spansk boikott.

Ingen dramatikk

På norsk side tar man ennå de spanske truslene om å si opp EØS-avtalen med forholdsvis stor ro, selv om de diplomatiske forviklingene mot slutten av året kan komme til å ødelegge noe av juleferien.

- Jeg vil ikke overdramatisere situasjonen, sier EU-ambassadør Einar Bull. Men han innrømmer at de spanske holdningene er overraskende ettersom EFTA-landene så klart har lovet at utjevningsbidragene til trengende regioner i Sør-Europa skal fortsette.

- Vi må få respekt for at vi trenger tid på dette, sier Bull.

Norge har som en del av EØS-avtalen i fem år betalt 200 millioner kroner i året i rene tilskudd til fattige regioner i EU, som en slags avgift for tilgangen til det indre markedet gjennom EØS-avtalen. Da ordningen nærmet seg slutten i høst, satte Spania fram krav om at den skulle fortsette som før og at den ikke var tidsbegrenset.

Spania kan i teorien si opp EØS-avtalen, som har en oppsigelsestid på 12 måneder. Men dette vil ha store konsekvenser også innad i EU at de fleste regner det som lite realistisk.

Norske krav

EFTA-landene har forlengst innsett at de fortsatt må betale, men foreløpig er det kun politiske erklæringer og en vilje til å forhandle som ligger på bordet. Spania vil ha en bindende politisk og juridisk avtale på bordet før obstruksjonslinjen fravikes.

Saken blir ikke enklere av at Norge ønsker visse motytelser for sin gode vilje. Norge ønsker blant annet endringer i EØS-avtalen som gjelder EUs anti-dumpingregler, hvilket i hovedsak gjelder norsk eksport av laks. I tillegg 'vil man se på' den sveitsiske andelen av bidraget, som Norge overtok da Sveits sa nei til EØS-avtalen. Norge ønsker etter det NTB forstår å redusere utbetalingen til rundt 150 millioner kroner i året.

Knyttes til EU

I tillegg vil Norge at framtidige bidrag skal være tidsbegrenset til 3-4 år og at de skal ses i sammenheng med EUs egen politikk når det gjelder utjevningsbidrag.

Under fredagens møte, der Spania stilte med fire egne representanter, ble slike koblinger kontant avvist. Spania viser til at siden EØS-avtalen er å regne som en permanent ordning må også bestemmelsene om overføringer for å minske sosiale og økonomiske forskjeller være permanente.

Norge ønsker også på sikt å vri framtidige overføringer til de øst- og mellomeuropeiske landene som etter planen skal bli medlem av EU.