RYKKER OPP: Klimapolitikken fører Norge oppover på klimarangering - men utslippsveksten holder oss på 11. plass.
RYKKER OPP: Klimapolitikken fører Norge oppover på klimarangering - men utslippsveksten holder oss på 11. plass.Vis mer

Norge får kred på klimakonferanse

Rykker oppover på flinkis-lista. Men klimaforhandlingene går tregt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): I en rangering gjort av organisasjonene German Watch og Climate Action Network rykker Norge opp 8 plasser — fra 19. til 11. plass over hvilke i-land og voksende økonomier som gjør mest for klimaet.

Det er Norges gode intensjoner i årets klimaforhandlinger som trekker opp. Forslagene om å få regnskogvern inn i klimaavtalen, og at rike land skal finansiere klimatilpasning i fattige land ved å auksjonere bort to prosent av klimakvotene, har fått mye positiv oppmerksomhet under FN-toppmøtet i Poznan i Polen.

Men Norges utslipp går som kjent fortsatt feil vei.

- Men hvis Norge ikke endrer den dårlige utslippstrenden, vil de aldri nå topp ti-lista, sa seniorrådgiver Jan Burch i German Watch under presentasjonen av rapporten.

Fordi ingen land er på vei til å nå det såkalte togradersmålet, er 1. — 3. plass tomme.
Slik ser 4. — 10. plass ut:

Sverige
Tyskland
Frankrike
India
Brasil
Storbritannia
Danmark

I den andre enden av skalaen ligger Russland, USA, Canada og Østerrike.

Ingen enighet om utslippsmål
I dag starter ministerdelen av klimatoppmøtet, der miljøvernminister Erik Solheim møter for Norge. Ifølge miljøorganisasjonene som er til stede på klimatoppmøtet går forhandlingene for sakte framover, særlig når det gjelder nettopp hvor mye rike land skal kutte utslippene av klimagasser.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Forhandlingene går skikkelig dårlig. Der er en svak henvisning til at de rike landa må kutte CO2-utslippene med 25 — 40 prosent innen 2020, men den var der i fjor også. Norge har prøvd å styrke den, men har ikke klart det, sier leder for Natur og Ungdom, Ingeborg Gjærum.

Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet deler synspunktene. Naturvernforbundet mener i tillegg at forhandlingene i for stor grad preges av at verden venter på Barack Obama og USAs fremtidige klimainnsats.

- Arbeidet med ambisiøse forpliktelser må skje i hurtigtogsfart neste
år. Norge kan ikke la presidentskiftet i USA bremse prosessen, sier Haltbrekken i en pressemelding.

Store land som Japan, Canada eller Australia har heller ikke vært villige til å sette seg et utslippsmål for 2020, og EUs klimapakke, som diskuteres denne uka, blir ifølge Haltbrekken stadig svakere ettersom et vedtak nærmer seg.

- Erik Solheim må gi klar beskjed til våre allierte her i forhandlingene, Japan, Canada og Australia, at Norge forventer klare utslippsmål for 2020 før neste forhandlingsmøte, sier Haltbrekken.

Frederic Hauge i Bellona mener kriseforståelsen er for lav.

- Tregheten i FN-systemet viser at en rekke land og selskaper må gå foran for å bekjempe klimendringene, sier Hauge i en pressemelding.

Fornøyd
Men Norges forhandlingsleder, Hanne Bjurstrøm, er fornøyd med forhandlingene.

- Vi har fått på plass et arbeidsprogram fram mot København-møtet som vi vurderer som godt. Så er der et par andre temaer av mindre betydning som fortsatt er oppe til diskusjon, sier Bjurstrøm.

Hun er ikke skuffet over at det ikke ble enighet om utslippskutt på 25- 40 prosent.

- Det var ikke tema at vi skulle konkludere med det i konvensjonssporet. I Kyoto-sporet, der bare Kyoto-landene er med, har vi heller ikke fått det til, men det er ikke et stort nederlag. Det hadde vært fint om vi hadde fått det, men det var ikke forventet. Dette henger nøye sammen med konvensjons-sporet, der alle land er med. Skal vi få til en avtale som kan møte de problemene vi står overfor, må vi ha med USA og alle de store utslippslandene, sier Bjurstrøm.

Arbeidsprogrammet sier at nå skal selve forhandlingene fram mot København-2009 starte. I mars skal formannen for forhandlingsbordet legge fram et dokument der de ulike forslagene som ligger på bordet skal vurderes. I juni skal det legges fram en forhandlingstekst til en ny avtale.

Erik Solheim og de andre miljøvernministrene skal tale i ettermiddag. Deretter skal det være en rundebordskonferanse der ministerne skal diskutere ulike sider ved en felles visjon.