Norge får stryk for håndtering av seksuelle overgrep og voldtekter

Av Amnesty International.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Norge står til stryk når det gjelder å forhindre og straffe seksuelle overgrep og voldtekt, mener Amnesty International.

Straffrihet for voldtekt og seksuelle overgrep er fortsatt normen i Norge, slår menneskerettighetsorganisasjonen fast i sin globale årsrapport, som blir offentliggjort onsdag.

- Det gjøres ikke nok for å bedre situasjonen for kvinner og menn som er utsatt for voldtekt, sier rådgiver Patricia Kaatee i Amnesty International Norge til NTB.

Lovkritikk Amnestys kritikk retter seg blant annet mot det norske lovverket, der voldtekt fortsatt er definert som seksuell omgang ved bruk av vold eller truende atferd.

- Vi har i flere år påpekt at voldtektsbestemmelsen i straffeloven ikke er i overensstemmelse med internasjonal rett. Både FNs kvinnekomité og FNs komité mot tortur har påpekt at voldtekt er seksuell omgang uten samtykke, og har oppfordret norske myndigheter til å endre loven framholder Kaatee.

- I vår straffelov kreves dokumentert bruk av vold eller truende atferd, eller at offeret er bevisstløs på grunn av rus eller søvn. I flere tilfeller er tiltalte blitt frikjent fordi bruk av vold ikke kunne dokumenteres, selv om det var dokumentert at offeret ikke samtykket til handlingen. Det er dessverre ikke nok å si nei i norsk rett, slår hun fast.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Lovendring i skuffen I 2013 la den rødgrønne regjeringen fram et forslag om å innføre en bestemmelse i straffeloven som ville gjøre det straffbart å ha seksuell omgang uten samtykke. Et «nei» skulle være nei også i lovens forstand, uttalte daværende justisminister Grete Faremo (Ap).

Men etter at Høyre-Frp-regjeringen tok over høsten 2013, har ingenting skjedd, ifølge Kaatee.

- Det er veldig synd det tar så lang tid før kritikken fra FN blir fulgt opp, sier hun.

Mangelfull etterforskning Kaatee peker også på at rettsdokumenter viser at svært mange voldtektssaker ikke blir etterforsket på en ordentlig måte.

- Halvparten at dem som anmelder voldtekt, mener selv at etterforskningen ikke har vært grundig nok, sier Katee.

Av ti anmeldte voldtekter fører bare om lag to av anmeldelsene til domfellelse, viser undersøkelser.

- 80 prosent av sakene blir henlagt. Ti prosent går videre til lagmannsretten, og der blir mange frikjent, opplyser Lisa Arntzen ved DIXI Ressurssenter mot voldtekt til NTB. Amnestys kritikk retter seg blant annet mot det norske lovverket, der voldtekt fortsatt er definert som seksuell omgang ved bruk av vold eller truende atferd.

(NTB)