GÅR BORT FRA NORSK LØFTE:  Utenriksminister Børge Brende (H) varsler kutt i den norske bistanden til Afghanistan i inneværende år. For fire år siden lovte Norge å bruke 750 millioner kroner i året fram til 2017 på utviklingshjelp til det krigsherjede landet. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix
GÅR BORT FRA NORSK LØFTE: Utenriksminister Børge Brende (H) varsler kutt i den norske bistanden til Afghanistan i inneværende år. For fire år siden lovte Norge å bruke 750 millioner kroner i året fram til 2017 på utviklingshjelp til det krigsherjede landet. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpixVis mer

Norge går bort fra løfte om Afghanistan-hjelp

Til tross for rekordmange sivile drapsofre i fjor.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I juli 2012 lover Norge å bruke 750 millioner kroner i året fram til 2017 på utviklingshjelp til Afghanistan. I mars 2016 kutter Norge i Afghanistan-hjelpen - igjen.

Sommeren 2012 opplyste statssekretær Torgeir Larsen (Ap) i Utenriksdepartementet (UD) at Norge var beredt til å videreføre det høye bistandsnivået på 750 millioner kroner årlig fram til 2017.

Løftet ble bekreftet da Afghanistans president Hamid Karzai besøkte Oslo i februar året etter, da han og daværende statsminister Jens Stoltenberg (Ap) skrev under en strategisk partnerskapsavtale.

Men allerede om høsten samme år varslet UD at bistanden i 2014 ville bli kuttet til 700 millioner.

Nå bekrefter UD overfor NTB at Afghanistan vil få enda mindre utviklingshjelp i år enn tidligere år.

- Blir skjermet UD viser til at støtten til hele Asia vil bli kuttet med 193 millioner kroner totalt i år, men at hovedsamarbeidslandene Nepal og Afghanistan vil bli prioritert.

- Det er derfor for tidlig å si hva som vil være det totale nivået for bistand til Afghanistan i 2016, utover at det ventes å være noe lavere enn de siste årene, heter det i en uttalelse fra UD.

Og dette er forklaringen fra regjeringen:

- De enorme humanitære behovene i Syria og Irak og økte utgifter knyttet til migrasjon har gjort det nødvendig å redusere bevilgningene til flere prioriterte land og områder på årets budsjett. 

Afghanistan er ett av tolv fokusland i norsk utviklingspolitikk. UD understreker at Norge fortsatt er en langsiktig partner for Afghanistan, og at landet vil motta «betydelig norsk bistand» i flere år fremover.

- Politisk forpliktelse SVs Bård Vegar Solhjell tar nå opp sin uro for at Afghanistan skal bli en salderingspost på norske budsjetter fremover i et skriftlig spørsmål til utenriksminister Børge Brende (H) i Stortinget.

Solhjell ønsker å få bekreftet at Norge står ved den politiske forpliktelsen regjeringen kom med overfor Afghanistan, nemlig at man skulle bruke 750 millioner kroner på utviklingshjelp fram til 2017. Nå bekrefter altså UD at det blir kutt.

- Vi har et politisk ansvar for å bidra tungt til gjenoppbygging av Afghanistan, sier Solhjell til NTB.

BLE LOVET HJELP:  Afghanistans president, Hamid Karzai, fikk løfte om 750 millioner kroner i årlig utviklingshjelp fra Norge da han møtte daværende statsminister Jens Stoltenberg (Ap) i Oslo i februar 2013. Nå kutter regjeringen igjen i bevilgningen til Afghanistan. Foto: Anette Karlsen / NTB scanpix
BLE LOVET HJELP: Afghanistans president, Hamid Karzai, fikk løfte om 750 millioner kroner i årlig utviklingshjelp fra Norge da han møtte daværende statsminister Jens Stoltenberg (Ap) i Oslo i februar 2013. Nå kutter regjeringen igjen i bevilgningen til Afghanistan. Foto: Anette Karlsen / NTB scanpix Vis mer

Norge deltok i en årrekke i militæroperasjonen som ble innledet i landet i 2001.

- Hvis Norge skulle trappe ned, kan det få følger også for andre som har bundet seg langsiktig. Det kan bli lagt merke til, sier SV-politikeren.

SV satt selv i regjeringen som kom med bistandsløftet overfor Afghanistan.

Nedadgående spiral Røde Kors-sjef Peter Maurer slo etter et besøk i Afghanistan nylig fast at den humanitære situasjonen er i en nedadgående spiral.

- Det er flere internt fordrevne, flere krigsskadde og flere handikappede, sier han til nyhetsbyrået Reuters.

- De humanitære bekymringene vokser, men den internasjonale oppmerksomheten svinner hen. Det ser ut til at jo mer det afghanske folket lider, jo mindre oppmerksomhet får de, sier han.

Antallet sivile ofre nådde et rekordhøyt nivå for sjuende år på rad i fjor. Da ble over 11.000 ikke-stridende drept eller såret, ifølge FN-tall.

Den katastrofale humanitære situasjonen i hjemlandet bidro også til at 360.000 afghanere søkte asyl i EU og 7.000 i Norge i fjor. Det betyr at afghanere etter syrere utgjør den største asylgruppen, både i EU og Norge.

(NTB)

Instagram Følg @dagbladet.no på Instagram