ENORME ØDELEGGELSER: Slik så det ut i hovedstaten Port-au-Prince etter det voldsomme jordskjelvet. Norge vil bidra med 800 millioner kroner under giverlandskonferansen i New York, varsler UD. Foto: REUTERS/Carlos Barria/SCANÅIX
ENORME ØDELEGGELSER: Slik så det ut i hovedstaten Port-au-Prince etter det voldsomme jordskjelvet. Norge vil bidra med 800 millioner kroner under giverlandskonferansen i New York, varsler UD. Foto: REUTERS/Carlos Barria/SCANÅIXVis mer

Norge gir 800 millioner kroner til Haiti

Korrupsjon og vanstyre er en utfordring, men Haiti er klar for en ny start, tror statssekretær Ingrid Fiskaa.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

|||Norge lover å bidra med 800 millioner kroner i bistand til Haiti under giverkonferansen i New York. Korrupsjon og vanstyre er en utfordring, men Haiti er klar for en ny start, tror statssekretær Ingrid Fiskaa.

- Norge vil bidra med 800 millioner kroner i bistand til Haiti de neste fire årene. Dette inkluderer 200 millioner kroner som allerede er lovet i nødhjelp og 600 millioner kroner som i hovedsak vil være bistand til gjenoppbygging og utvikling av landet, forteller Fiskaa i Utenriksdepartementet på telefon til NTB.

Haiti har tidligere mottatt store beløp i bistand, og det er en velkjent sannhet at mye har forsvunnet i korrupte lederes lommer. Hvordan skal Norge sikre at pengene blir brukt etter forutsetningen?

- Det er viktig å lære av tidligere feil. Og det er bare å innse at tiår med bistand til Haiti ikke har gitt de ønskede resultater. Haiti er et veldig fattig land og har vært dårlig forberedt på naturkatastrofer, sier Fiskaa.

Folkelig deltakelse

Hun sier Norge ønsker å bidra til reell folkelig deltakelse i politiske beslutninger.

- Vi tror folkelig deltakelse er en av de viktigste forutsetningene for at hjelpen brukes slik den skal, sier statssekretær Fiskaa.

- Men det er vel ikke nok til å hindre korrupsjon?

- Haiti har vært offer for en nasjonal elite som har vært opptatt av å berike seg selv. Landet har dessuten vært utsatt for dårlige råd fra internasjonale institusjoner og fra andre land. Men det er mye som tyder på at Haiti selv nå ønsker å lære av tidligere feil og at de ønsker nå å gripe muligheten for en ny start. Men selvsagt er det viktig å ha gode kontrollmekanismer, understreker Fiskaa.

- Hva slags kontrollmekanismer vil det være?

- Først og fremst gjennomsiktige og åpne prosesser. Vi er opptatt av å styrke den politiske dialogen og bidra til at legitimiteten til makthavere styrkes, sier Fiskaa.

Giverfond i Verdensbanken

Den norske bistanden vil gå gjennom internasjonale kanaler, frivillige organisasjoner og sivile samfunnsorganisasjoner. Fiskaa forteller at en del av pengene skal kanaliseres gjennom et nytt giverfond administrert av Verdensbanken.

Fiskaa mener for øvrig at det er viktig at regjeringens egne prioriteringer legges til grunn når Haiti skal bygges opp igjen.

Den internasjonale bistandsorganisasjonen Oxfam gjennomførte denne uka en undersøkelse i Haiti foran giverkonferansen i New York. Resultatet viser at haitierne selv ønsker seg hjelp til selvhjelp - og ikke ren bistand.

Fiskaa mener at slik hjelp allerede er igangsatt.

- Det eksisterer et program der folk får lønn for å delta i opprydningsarbeid. Det er dessuten viktig at landbruket som har ligget brakk i mange år blir utviklet - både for å gi folk arbeid og for å gjøre landet mer selvstendig når det gjelder matvareforsyninger, sier hun.

- For øvrig står beskyttelse av kvinner og barn sentralt i all norsk innsats, understreker statssekretæren.

(NTB)