OPP I RØYK: Norge bruker milliarder gjennom klima- og skoginitiativet for å forsøkte å stoppe raseringen av de tropiske regngskogene. Her henger det røyk i lufta fra et avskoget område i Vest-Amazona i Brasil, en septemberdag i 2017. Foto: AFP/ NTB Scanpix
OPP I RØYK: Norge bruker milliarder gjennom klima- og skoginitiativet for å forsøkte å stoppe raseringen av de tropiske regngskogene. Her henger det røyk i lufta fra et avskoget område i Vest-Amazona i Brasil, en septemberdag i 2017. Foto: AFP/ NTB ScanpixVis mer

Klimatiltak

Norge har bladd opp 23 milliarder for å redde regnskogen

Effektene er usikre, resultatene forsinket, og faren for pengerot er ikke godt nok fulgt opp, sier Riksrevisjonen.

Resultatene og framdriften er forsinka, det er usikkerhet om effekt og om tiltak er gjennomførbare, og risikoen for økonomiske misligheter blir ikke håndtert godt nok.

Det er blant konklusjonene i Riksrevisjonens undersøkelse av Norges viktigste internasjonale klimatiltak - satsinga på å bevare den tropiske regnskogen.

Å bevare regnskogene intakt regnes som avgjørende for å nå klimamålet fra Paris, om å redusere den globale oppvarmingen til godt under to grader, og forsøke å begrense den til 1,5 grader.

I tillegg er regnskogene de mest artsrike områdene på jorda, og hjem for urbefolkningsgrupper som stadig opplever at leveområdene deres blir satt under press.

- Må sikres bedre kontroll

Siden den norske regnskogsatsingen ble etablert i 2008, har Norge ifølge Riksrevisjonen bevilget 23,5 milliarder kroner til bevaring av tropisk skog i utviklingsland. Verken oppfølgingen, kontrollen, eller resultatene har vært gode nok, mener Riksrevisjonen.

- Det må sikres bedre kontroll med bruk og resultater av disse midlene, sier riksrevisor Per-Kristian Foss i en pressemelding.

ARTSMANGFOLD: Regnskogene er de mest artsrike områdene på jorda. Her er en svart jaguar-hann på ved ned en trestamme i naturreservatet Mamiraua i Amazonas.
ARTSMANGFOLD: Regnskogene er de mest artsrike områdene på jorda. Her er en svart jaguar-hann på ved ned en trestamme i naturreservatet Mamiraua i Amazonas. Vis mer

Risikoen for økonomiske misligheter i regnskogsatsingen er ifølge Riksrevisjonen vurdert som høy.

Og det er på dette punktet de retter den sterkeste kritikken mot Klima- og miljødepartementet, som er ansvarlige for satsinga.

Riksrevisjonen viser til tre konkrete tilfeller, og mener det er «sterkt kritikkverdig» at ikke departementet «viser tydeligere handling» og «treffer nødvendige tiltak», når det har kommet informasjon om risiko for økonomiske misligheter hos samarbeidspartnere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Samarbeid med postboksselskap

Det ene tilfellet dreier seg om Den brasilianske utviklingsbanken (BNDES), som er den største mottakeren av penger fra den norske skogsatsinga.

Riksrevisjonen skriver at da banken i 2016 ble etterforsket for økonomiske misligheter, valgte den norske forvaltningen å «avvente situasjonen», uten å ta hensyn til at etterforskningen hadde avdekket svakheter i internkontrollen hos banken.

Det andre tilfelle er at det ikke ble oppdaget at en samarbeidspartner var registrert som et postboksselskap i Panama, noe som ifølge Riksrevisjonen har redusert Norges mulighet til å kontrollere hvordan pengene ble brukt.

Denne samarbeidspartneren mottok ifølge rapporten 30 millioner kroner gjennom regnskogsatsinga fra 2013 til 2016.

KRITISERER: Riksrevisor Per-Kristian Foss ber om strengere oppfølging av hvordan midlene i Norges regnskogsatsing blir brukt. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
KRITISERER: Riksrevisor Per-Kristian Foss ber om strengere oppfølging av hvordan midlene i Norges regnskogsatsing blir brukt. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix Vis mer

- Unødvendig risiko

Det siste handler om en samarbeidspartner som funnet skyldig i misligheter, uten at de norske midlene ble frosset under etterforskingen.

«Forvaltningen har ikke etterlevd egne retningslinjer og har med dette tatt unødig risiko for tap og misbruk av norske midler», skriver Riksrevisjonen i pressemeldingen.

TOK OPP MILJØSPØRSMÅL: Onsdag 10. januar møtte Erna Solberg den amerikanske presidenten Donald Trump i Det hvite hus, der de blant annet diskuterte handelen mellom landene. Video: CNN/NTB/Scanpix Vis mer Vis mer

– Norge bør som en betydelig giver gå foran som godt eksempel i håndtering av risiko for økonomiske misligheter, sier riksrevisor Foss.

På to andre punkter har Riksrevisjonen funnet det nødvendig å hente fram merkelappen «kritikkverdig».

Det gjelder innhentingen av analyser og data om resultatene av satsingen, som Riksrevisjonen mener er for lite systematisk, og at Klima- og miljødepartementet ikke har gjort nok for å sikre at landene som mottar penger følger prinsipper for «sosiale og miljømessige hensyn» i gjennomføringen av prosjektene.

- Ufullstendig bilde

I et svarbrev til Riksrevisjonen skriver klima- og miljøminister Ola Elvestuen at rapporten «gir en rekke nyttige innsikter».

Elvestuen mener likevel rapporten tegner et «ufullstendig bilde», og at den underspiller at «klima- og skoginitiativet har oppnådd en rekke meget gode resultater».

Han viser blant annet til tall fra 2017 om at avskogingen i Brasil da var 66 prosent lavere enn i perioden 1996 – 2005, og at Brasil siden 2008 har redusert CO₂-utslippene tilsvarende 70 ganger Norges årlige utslipp. Ifølge Elvestuen har Norge betalt for seks prosent av utslippsreduksjonen i Brasil.

- Oppfølgingen er ansvarlig

I brevet til Riksrevisjonen skriver Klima- og miljøministeren at anbefalingene fra Riksrevisjonen vil bli fulgt opp.

Når det gjelder håndteringen av risiko for økonomiske misligheter, skriver Elvestuen at han ser «alvorlig på at Riksrevisjonen mener å finne eksempler på dette ikke er godt nok ivaretatt».

«Selv om jeg mener at departementets oppfølging av risiko er ansvarlig i dag, må dette følges opp og overvåkes kontinuerlig, skriver Elvestuen, og videre:

«Jeg vil likevel understreke at de eksemplene Riksrevisjonen trekker fram viser risiko ved forvaltningen av midlene, ikke at denne risikoen har materialisert seg».