SØKTE FOR SEINT:  Familien til Dawit Goitom Tesfay skulle komme etter da han flyktet fra Eritrea til Norge. De leverte søknaden om familiegjenforening for sent og lever nå som flyktninger i Sudan. Her holder Dawit et papir med bilde av dattera Misgana (21). Foto: Hans Arne Vedlog  / Dagbladet
SØKTE FOR SEINT: Familien til Dawit Goitom Tesfay skulle komme etter da han flyktet fra Eritrea til Norge. De leverte søknaden om familiegjenforening for sent og lever nå som flyktninger i Sudan. Her holder Dawit et papir med bilde av dattera Misgana (21). Foto: Hans Arne Vedlog / DagbladetVis mer

- Norge har gitt meg alt, men jeg enser det ikke. Jeg tenker bare på barna mine

Familien til Dawit Tesday rakk ikke å søke familiegjenforening innen fristen på ett år. Nå skal fristen halveres.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Hvis de hadde kommet hit, så hadde det vært som å bli født på ny. Jeg kunne glemt alt det som har skjedd, sier Dawit Goitom Tesfay (63) til Dagbladet.

Vi møter ham på kontoret til Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (Seif) i Oslo sentrum. De siste dagene har det igjen floket seg for dem som styrer landet. For etter månedsvis med steile fronter som nesten veltet regjeringen, ble de i forrige uke enige om en asylavtale.  Men på ett av punktene ble det kluss.

På det punktet er de ikke enige om hva de ble enige om, og heller ikke sikre på om de får gjennom endringene uten å bryte menneskerettighetene.  

Og det er det punktet som har snudd opp ned på hele livet til Dawit og hans familie: Nemlig familiegjenforening.
  Kortere frist I dag er fristen for å søke om familiegjenforening ett år. Det vil si at fra den dagen Dawit fikk opphold i Norge i februar 2011, så hadde hans familie ett år på å komme seg til en norsk ambassade og få levert en søknad.  

De rakk det ikke.  

Artikkelen fortsetter under annonsen

Under den nye asylavtalen skal denne fristen kortes ned til seks måneder. Seif mener dette på sikt kan ramme et stort antall barn, på bekostning av de over 60 barna KrF og Venstre har inngått asylbarnavtalen for å hjelpe.  

- Norge har gitt meg alt: Tak over hodet og mat. Men jeg enser det ikke. Jeg tenker bare på barna mine og bekymrer meg for dem, sier Dawit til Dagbladet.

Dette historien om en av familiene som ikke rakk fristen. Og hvor lang tid seks måneder egentlig er.

Familien flyktet Dawit flyktet fra Eritrea og fikk asyl i Norge februar 2011.

SØNNEN BLE IGJEN  Sønnene Meron (16) og Simo (12) bor nå i Sudan, mens pappa bor i Norge. Foto: Hans Arne Vedlog  / Dagbladet
SØNNEN BLE IGJEN Sønnene Meron (16) og Simo (12) bor nå i Sudan, mens pappa bor i Norge. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

- Familien min flyktet også, fordi de var redde å bli fengslet på grunn av meg. De prøvde å reise ut av Eritrea, men de ble tatt på grensa. Kona mi ble fengslet i to måneder, sier Dawit til Dagbladet.

 Han holder opp bilder av familien: Kona Abeba (52), dattera Misgana (21) og sønnene Meron (16) og Simo (12).

- Jeg tenker at det er min feil at de ikke har kommet hit, at det er min feil at de er igjen i Sudan. Jeg har det ikke bra i det hele tatt. Han snakker tigrinja, men en venn oversetter over telefonen.      

- Hvorfor mener du at det er din feil?  

- Jo, fordi barna mine ikke har noe land lenger, de måtte flykte fra Eritrea på grunn av meg, sier Dawit til Dagbladet.  

Søkte i Sudan I 2011, da Dawit fikk asyl i Norge, hadde vi fortsatt en ambassade i Eritrea, i hovedstaden Asmara. Da mor kom ut av fengsel, var de redde for å gå dit, opplyser familien.

- Det ble opplyst om at klagerne var redde for at de var i myndighetenes søkelys etter fengslingen, og ikke ønsket å tiltrekke seg oppmerksomhet ved å oppsøke ambassader, skriver UNE i sitt avslag .

De bestemte seg for å prøve å flykte igjen, for å søke på ambassaden i Sudans hovedstad Khartoum. Men de hadde ikke lov til å reise fra Eritrea og ventet seks måneder før de prøvde på nytt. Og greide det.

KRITISK TIL ASYLENDRING:  Georg Scherven Hansen i SEIF sier endringen i reglene for familiegjenforening kan få følger for så mye som tusener av barn på lang sikt. Her er han med Dawit Goitom Tesfay på Seifs kontorer i Oslo. Foto: Hans Arne Vedlog  / Dagbladet
KRITISK TIL ASYLENDRING: Georg Scherven Hansen i SEIF sier endringen i reglene for familiegjenforening kan få følger for så mye som tusener av barn på lang sikt. Her er han med Dawit Goitom Tesfay på Seifs kontorer i Oslo. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

Men da var det allerede for seint.

Et liv som flyktning 24. april 2012 ankom familien flyktningleiren Shagarab i Øst-Sudan. De måtte vente ytterligere tre måneder før de fikk papirene på at de er flyktninger og kunne forlate leiren.

Ett år og seks måneder etter Dawit fikk opphold, søker de familiegjenforening i Khartoum. 

- Vi viser til at partene har hatt mer enn seks måneder på seg etter den oppgitte fengslingen på å søke familieinnvandring, heter det i avslaget fra UDI. 

Forhold utenfor kontroll UNE mener at grunnene til at familien ikke torde søke på ambassaden i Eritrea og kom til Sudan for seint ikke er «forhold uten søkers kontroll». Dermed får de avslag.

I den første tiden etter at han kom til Norge, var barna alltid positive på telefonen.  

- Nå gråter de alltid og spør «hva skal vi gjøre?», «hva skal vi gjøre?». For to år siden kunne jeg si «kanskje dere kan komme i morgen, eller dagen etter», men nå kan jeg ikke fortelle dem noe sånt, sier Dawit til Dagbladet.

Om familiegjenforening: Intervjuet går mot slutten og Dawit skal tilbake til Skien. Og det er dette som er vanskelig med utlendingssaker. Fordi en artikkel i Dagbladet vil ikke bringe familien hans til Norge. Det vet han. Men det er lett å håpe likevel.

- Hva kan jeg forvente meg nå? Spør han.

Familien kan fremdeles søke familiegjenforening nå, etter at fristen har gått ut, men da må Dawit tjene nok penger. Han har ingen utdannelse og går på NAV.

Sånn sett er håpet relativt lite.

DATTER PÅ 21 ÅR:  Dawit Goitom Tesfays datter Misgana er nå 21 år og bor med mor og sine to brødre i en liten leilighet i Khartoum. Foto: Hans Arne Vedlog  / Dagbladet
DATTER PÅ 21 ÅR: Dawit Goitom Tesfays datter Misgana er nå 21 år og bor med mor og sine to brødre i en liten leilighet i Khartoum. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

Men han ville fortelle hvorfor hans familie ikke rakk det. Han mener at å korte ned fristen til seks måneder nå, er en dårlig løsning.

- Det blir altfor kort. For de menneskene som skal komme hit, blir det for kort, sier han til Dagbladet.

Les også: Misforsto hverandre i forhandlingene om asylbarnavtalen.