MILITÆR INTERVENSJON: Seks norske F16-fly slapp nærmere 600 bomber over Libya i 2011. Bildet viser en norsk bombe som treffer en flyhangar i Libya under Operation Odyssey Dawn. Den gang deltok Norge i en militær intervensjon som ble igangsatt av USA, støttet av Frankrike og Storbritannia. Foto: Forsvaret
MILITÆR INTERVENSJON: Seks norske F16-fly slapp nærmere 600 bomber over Libya i 2011. Bildet viser en norsk bombe som treffer en flyhangar i Libya under Operation Odyssey Dawn. Den gang deltok Norge i en militær intervensjon som ble igangsatt av USA, støttet av Frankrike og Storbritannia. Foto: ForsvaretVis mer

Norge er ikke med i krigsplanene:

- Norge har ikke vurdert å bidra i Syria-angrep

I 2011 slapp norske jagerfly nærmere 600 bomber over Libya. Denne gang har vi ikke vurdert å bidra, ifølge utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H).

(Dagbladet): USA har mer enn antydet at en militær respons på det påståtte kjemiske angrepet i Syria lørdag kan være rett rundt hjørnet. President Donald Trump kunne knapt ha sagt det tydeligere, enn det han gjorde i en Twitter-melding onsdag: «Rakettene kommer»!

Konflikten har blitt så spent at Trump onsdag gikk ut på Twitter og hevdet at forholdet til Russland er verre enn noensinne, «og det inkluderer Den kalde krigen».

- Russland lover å skyte ned alle missiler som skytes mot Syria. Gjør dere klare Russland, for de vil komme, fine og nye og «smarte», skrev han.

- Alle alternativer er på bordet

Pressetalskvinne ved Det hvite hus, Sarah Sanders, fulgte opp på en pressekonferanse seinere på kvelden:

- Presidenten holder Assad og russerne ansvarlig for angrepet, sa Sanders under et pressemøte i Washington, før hun fulgte opp med å si at «alle alternativer er på bordet».

Thomas Slensvik, orlogskaptein og leder av Forsvarets høgskoles mediegruppe, sa til Dagbladet i går kveld at det er all grunn til å ta Trumps trusler på alvor. Han mener at den amerikanske presidenten har vært tydelig:

- Man begynner å nærme seg et punkt hvor det blir overraskende om man ikke angriper, sa Slensvik.

Samtidig tyder det meste på at både Storbritannia og Frankrike forbereder seg på å slutte seg til et eventuelt amerikansk angrep i Syria. En rekke britiske medier melder at britiske ubåter skal ha fått ordre om å forflytte seg, slik at de er klare til å rette et angrep mot stillinger tilhørende det syriske regimet, skriver NTB.

DIREKTE: Douma var det siste som gjensto for regjeringsstyrkene, og de har nå kontroll over hele Øst-Ghouta. Video: AP Vis mer

Ifølge kilder BBC har snakket med er May klar til å bidra i et eventuelt angrep i Syria uten godkjenning fra Parlamentet.

Frankrikes president Emmanuel Macron har selv gått høyt ut og sagt at han holder syrias president Bashar al-Assad ansvarlig, og varslet at Frankrike er klare til å svare. Han har imidlertid uttalt at alle potensielle franske angrep vil ha som mål å svekke det syriske regimets tilgang på kjemiske våpen.

Deltok i 2011

19. mars 2011 ble konflikten i Libya internasjonalisert, ved at den flernasjonale intervensjonen Operation Odyssey Dawn (OOD) ble igangsatt. Den gang sto koalisjonsstyrkene under operativ ledelse av USA, og besto først av bidrag fra Frankrike og Storbritannia, skriver SNL.

Det tok imidlertid ikke lang tid før flere land sluttet seg til. Blant dem Norge. Gjennom den flernasjonale intervensjonen i landet slapp norske F-16-fly nærmere 600 bomber over forskjellige mål i landet.

Libya har vært preget av kaos og anarki siden opprørere med luftstøtte fra Norge og andre NATO-land styrtet landets leder Muammar al-Gaddafi i 2011. En rekke militsgrupper har siden kjempet om makten i landet, som også har flere rivaliserende regjeringer og nasjonalforsamlinger, skriver NTB.

FORDØMMER: - De som står bak bruk av slike våpen (kjemiske) må holdes ansvarlige, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide til Dagbladet. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
FORDØMMER: - De som står bak bruk av slike våpen (kjemiske) må holdes ansvarlige, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide til Dagbladet. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Vis mer

Ikke bedt om hjelp

Foreløpig har ikke norske myndigheter vurdert å gjøre som i 2011, ved å delta i en militær intervensjon i Syria, ifølge utenriksdepartementet.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) fikk følgende spørsmål fra Dagbladet:

- Har Norge blitt bedt om, eller vurdert, å bistå NATO / USA med en respons på det antatte angrepet med kjemiske våpen i Syria?

- Nei, er det korte og konsise svaret utenriksministeren gir.

Søreide uttalte i en Dagbladet-sak i går at Norge for øyeblikket ikke har et militært engasjement i Syria.

- Men vi har en stor humanitær innsats i landet i Syria og nabolandene for å lindre nød for sivilbefolkningen. Denne innsatsen fortsetter med uforminsket styrke, uttaler hun til Dagbladet.

Det var for eksempel Norge som i februar 2016 tok initiativ til en giverlandskonferanse, med over 60 deltakende land, hvor temaet var den humanitære krisa i Syria.

Men Norge har også bidratt militært, gjennom opptrening av syriske opprørere i kampen mot IS - som en del av USA-ledede «Operation Inherent Resolve». NTB meldte for ett år siden at rundt 60 norske soldater «trener, rådgir og støtter lokale syriske styrker i kampen mot IS» - fra Jordan.