For to år siden ble covid-19-viruset oppdaget i Wuhan i Kina.

Det førte til en vaksine-nasjonalisme verden aldri har sett maken til. Norge var en del av den, mener FHI-direktør Frode Forland.

Om ikke vaksine- og medisin-tilgangen blir mer rettferdig, vil det oppstå enda flere og verre mutasjoner, som den nå svært smittsomme omikron.

- Norge på vaksineindustriens side

Publisert

Det er lettere å være i opposisjon enn i posisjon. I mai mente daværende opposisjonsleder Jonas Gahr Støre at «det var på tide» at Norge og Erna Solberg skulle jobbe for «å gi patentunntakelse» for coronavaksiner sånn at fattige land kunne få økt tilgang.

Vel installert på Statsministerens kontor, har Støre og hans nye regjering vært mer utydelige når Verdens handelsorganisasjon (WTO) har diskutert å oppheve vaksine-patentene, som blir kalt TRIPS-avtalen.

Uenige

Ministermøtene i WTO er bak lukkede dører, og dermed ikke offentlige. Dagbladet har pratet med diplomatiske kilder i Genève, som følger TRIPS-diskusjonene i Genève tett.

- Alle de 164 landene i WTO må bli enige for at for eksempel en patentunntakelse skal gjøres. Akkurat dette mener land som EU, Sveits, Storbritannia og Norge at ikke er så viktig, noe en rekke utviklingsland jo mener er helt feil, sier en diplomatisk handelskilde med nær kjennskap til de pågående forhandlingene i Genève, til Dagbladet.

Norges utenriksminister Anniken Huitfeldt er ikke enig i diplomatens analyse, og viser til at diskusjonen om TRIPS-unntak har vært fastlåst i over ett år:

- Vår regjering har justert Norges posisjon og åpnet for å støtte et unntak fra regelverket i Verdens handels­organisasjon (WTO) slik at patenter på vaksiner kan deles. Det krystallklare målet med et slikt unntak er å øke produksjonen av covid-19-vaksiner så raskt som mulig, sier Huitfeldt til Dagbladet.

IKKE LIKE KLAR: Det er vanskeligere å være statsminister enn å være i opposisjon. Her er Jonas Gahr Støre avbildet før klimatoppmøtet i Glasgow. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
IKKE LIKE KLAR: Det er vanskeligere å være statsminister enn å være i opposisjon. Her er Jonas Gahr Støre avbildet før klimatoppmøtet i Glasgow. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

Sinne og frustrasjon

Patent-unntakelses-spørsmålet skulle ha blitt behandlet på ministernivå i WHO nylig. Ironisk nok satte det nye, muterte viruset - omikron - møtet på vent. Først langt utpå nyåret, i mars, er det forventet et nytt WTO-ministermøte, ifølge Dagbladets kilder.

- Norge har stått på industriens side sammen med EU, mens USA har vært de som har ønsket å åpne for fritak. Når vi er i en situasjon som nå, når verden er truet, bør det bli et krav om deling når avtaler blir inngått. Industrien har fått enorme kontrakter og vil ha økonomi til det, sier Frode Forland, fagdirektør i Folkehelseinstituttet, til Dagbladet.

Helt siden pandemien startet for to år siden, har verdens helseeksperter advart om at nye mutanter ville dukke opp om ikke hele verdens befolkning blir vaksinert mot covid-19. Nettopp dette skjedde nå, da det mye mer smittefarlige omikron-viruset bleoppdaget i Sør-Afrika, ett av landene i verden med lavest vaksinegrad.

REDDE: En far frykter at sønnen blir smittet av covid-19 og dør, om han sender ham til skolen. Sør-Afrika og de afrikanske landene har kommet sist i verdenskøen når det corona-vaksiner. Mange mener det er årsaken til at det muterte omikron-viruset ble oppdaget i Sør-Afrika. Tallet på nye smittede skyter nå i været. Foto: REUTERS / NTB
REDDE: En far frykter at sønnen blir smittet av covid-19 og dør, om han sender ham til skolen. Sør-Afrika og de afrikanske landene har kommet sist i verdenskøen når det corona-vaksiner. Mange mener det er årsaken til at det muterte omikron-viruset ble oppdaget i Sør-Afrika. Tallet på nye smittede skyter nå i været. Foto: REUTERS / NTB Vis mer

Dette skaper sinne og frustrasjon i verdens lavinntektsland, som mener de bør få tilgang til vaksinepatentene for at vaksinene skal produseres raskere.

- Vaksineindustrien har fått enorm støtte fra verdens rike land for raskt å produsere gode vaksiner. Nå tjener disse selskapene enormt med penger og mange mener det er på tide at de gir noe tilbake. Vaksineneselskapene er subsidiert og lavinntektsland med Sør-Afrika og India i spissen mener de må dele vaksinepatentene, sier diplomaten med innsikt i WTO-forhandlingene i Genève.

Større kamp

Utviklingslandene vil ha tilgang til mer enn patenter for vaksiner, som er noe av grunnen til at TRIPS-diskusjonen er så fastlåst.

- Utviklingslandene har historisk vært mot TRIPS-avtalen. Nå bruker de anledningen til en større kamp om tilgang til produksjon av både vaksiner, medisiner, testutstyr og annet som er nødvendig for å få bukt med covid, sier diplomaten.

Utenriksminister Huitfeldt mener at et «unntak for patenter på vaksiner er et godt utgangspunkt for å bygge enighet i WTO, men ingen mirakelkur».

- Vi vil lytte til alle argumenter som kan bringe forhandlingene framover, og vi vil jobbe for å samle alle WTOs medlemmer. I WTO er det enstemmighet til som gjelder. Nå justerer vi Norges posisjon i forhandlingene, men det må også andre land gjøre, sier utenriksministeren.

- Vaksine-nasjonalisme

Ifølge Leger uten grenser står nå sju selskaper klare til å starte produksjon av coronavaksiner. Men selskapene mangler oppskriften på vaksinene, og legemiddelfirmaene som har dem, vil ikke dele.

Å få opp verdens vaksineproduksjon og distribusjon er noe av det viktigste som kan gjøres for å håndtere pandemien globalt, for å unngå nye mutanter som omikron.

FHIs fagdirektør Forland er ikke imponert over Norge og andre rike lands arbeid for å få i stand en mer rettferdig fordeling av vaksiner, medisiner og smittevernutstyr.

- Det har vært en form for vaksinenasjonalisme som verden aldri har sett maken til, og som Norge har vært en del av. En mer rettferdig fordeling vil også være viktig for vår egen beskyttelse mot framtidige varianter av covid-19-pandemien. Om vi ikke får den ubeskyttede delen av verden vaksinert, kan det komme opp enda flere og mer virulente mutasjoner, sier Forland.

Han viser til at «den nye omikron-varianten viser alvoret i situasjonen».

- Støre var ute og sa det var viktig å dele da han var i opposisjon, og nå er det ekstremt viktig at vi får hevet patentrettighetene. Det vil være behov for produksjon av vaksiner i lang tid framover, sier Forland.

Jemen er et av verdens minst vaksinerte land. Hvor mange som faktisk har dødd av covid-19 finnes det ingen ordentlig oversikt over. Men de er mange. Her graver en gutt graver for de som dør av covid-19.

Også India opplevde en forferdelig covid-19-periode. Selv om det produseres vaksiner her, tok det lang tid før vaksineringen kom ordentlig i gang i det folkerike land. Nå er 58 prosent vaksinert.

URETTFERDIG FORDELING: Verdens rike går foran, men ingen er trygge før alle er trygge.

Sviktet

Om Norge skal være en seriøs aktør når det gjelder global helse, er Forland klar:

- Tidligere utviklingsminister Ulstein sa at vi skal dele vaksiner og jobbe for å få ut vaksiner til utviklingsland. Ja, det krever politisk mot, men det må til nå, og det må vises i handling, sier han og fortsetter:

- Dette handler om solidaritet overfor de fattige. Vi må få en mer rettferdig vaksinedeling, i tillegg til at medisiner, diagnostiske tester og smittevernutstyr må deles rettferdig over hele verden.

Forland mener den internasjonale covax-ordningen (skal få i stand en rettferdig fordeling av vaksiner mm, journ.anm.) «har sviktet».

- Det var mange gode intensjoner, og man håpet legemiddelindustriens utvikling av vaksiner ville komme hele verden til gode, men kontrakter mellom rike land og industrien har gjort at det ikke har blitt nok vaksiner tilgjengelig i fattige land, sier Forland.

OVERARBEIDET: Leger og sykepleiere over hele verden har hatt to ekstremt travle år, med en jevn strøm av pasienter smittet av covid-19. Bildet er fra Ullevål Sykehus. Foto: Nina Hansen / DAGBLADET
OVERARBEIDET: Leger og sykepleiere over hele verden har hatt to ekstremt travle år, med en jevn strøm av pasienter smittet av covid-19. Bildet er fra Ullevål Sykehus. Foto: Nina Hansen / DAGBLADET Vis mer

- Nærmere starten enn slutten

Lørdag skrev den britiske forskeren Jeremy Farrar, som inntil nylig var rådgiver for den britiske regjeringen, en kronikk i The Guardian hvor han gikk hardt ut mot den globale håndteringen av pandemien.

Farrar mener rike land har fokusert for mye på seg selv, og han advarer om at den neste varianten kan bli mer dødelig, om viruset får fortsette å spre seg blant uvaksinerte befolkninger.

- Denne varianten er en påminnelse om at vi er nærmere starten enn slutten på pandemien, skriver han.

Vaksineforsker Gunnveig Grødeland ved UiO sier til Dagbladet at viruset muterer kontinuering, og at det er tilfeldig hvilke endringer som skjer. Viruset kan dermed potensielt bli både mer og mindre sykdomsframkallende.

- Det sagt, så gir vaksinene oss gode T-celleresponser i tillegg til antistoffer. Selv om viruset skulle endre seg så mye at antistoffene ikke lenger har særlig effekt, vil T-celleresponsene kunne fjerne de cellene i kroppen vår som produserer virus, og derfor hindre at smitte utvikler seg til alvorlig sykdom. På den bakgrunn tenker jeg at vi nok uansett nærmer oss slutten av pandemien, men jeg er ellers helt enig i at vi i altfor stor grad har prioritert oss selv når det gjelder vaksiner, sier hun og utdyper:

HAR HÅP: Vaksineekspert Gunnveig Grødeland tenker at verden nærmer seg slutten av pandemien. Vaksinene er årsaken. Foto: Øystein Horgmo / UiO
HAR HÅP: Vaksineekspert Gunnveig Grødeland tenker at verden nærmer seg slutten av pandemien. Vaksinene er årsaken. Foto: Øystein Horgmo / UiO Vis mer

- Vi har med to doser til alle voksne og tre til utsatte grupper, oppnådd en god grunnleggende beskyttelse mot SARS-CoV-2 i samfunnet. Det er på høy tid at vi tenker global forebygging, og vaksiner til Afrika vil redusere sannsynligheten for at det kommer nye varianter som kan være problematiske hos oss seinere.

Håper på kompromiss

Norges utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) mener det er bra at Norge nå går inn for å støtte et unntak i TRIPS.

- Jeg håper det kan bidra til et kompromiss som skaper nødvendig tillit mellom utviklingsland og rike land. Men produksjon og rettferdig distribusjon av vaksiner og andre nødvendige varer avhenger av langt mer enn WTO-regelverket, og vi jobber offensivt og langs flere spor, sier Tvinnereim.

Hun viser til Covax-vaksinesamarbeidet, der deler Norge vaksinedoser «vi ikke trenger selv».

- Nylig innfridde vi løftet om å dele 5 millioner doser. Norge er et av landene som har bidratt med sin andel til den internasjonale dugnaden mot covid-19, sier hun og fortsetter:

- Vårt viktigste bidrag er kanskje jobben vi gjør sammen med Sør-Afrika som med-leder for ACT-A for å mobilisere andre land til å bidra med sin andel. Omikron-varianten har tydelig vist oss at dersom vi skal lykkes med å slå ned på pandemien, er det helt avgjørende at alle land gjør et skikkelig krafttak på alle områder.

WTO jobber videre med TRIPS-avtalen, i påvente av en ny ministerkonferanse.

De fattiges problem

Joachim Henriksen, som er kommunikasjonssjef i Pfizer Norge, sa nylig til Dagbladet at han er enig i målet om å sørge for flere vaksiner til mennesker i lavinntektsland. Han er imidlertid bekymret for om et patantfritak vil bidra til dette målet.

- Det er stor risiko for at et patentfritak vil føre til at det blir produsert færre vaksiner og ikke flere. Legemiddelselskapenes profitt er et svakt argument i denne sammenhengen. Pfizer selger coronavaksinene til non-profit priser i lavinntektsland, så det er med andre ord ingen profitt å forsvare for oss i disse landene, sa Henriksen.

ETTERTRAKTET: Covid-pandemien har vist at legemiddelselskaper klarer å lage velfungerende vaksiner i rekordfart, bare de får inn nok penger. Foto: NTB
ETTERTRAKTET: Covid-pandemien har vist at legemiddelselskaper klarer å lage velfungerende vaksiner i rekordfart, bare de får inn nok penger. Foto: NTB Vis mer
SLITNE: Mens rike, vestlige land har tilgang til covid-19-vaksiner, er verdens fattigste land - de aller fleste afrikanske - på bunn av vaksinestatistikken, ofte med under 10 prosent av innbyggerne vaksinerte. Her slapper en mor og barna av mellom slagene i Harare, Zimbabwe. Et av landene som har oppdaget det muterte og svært smittsomme omikron-viruset. Foto: AP / NTB
SLITNE: Mens rike, vestlige land har tilgang til covid-19-vaksiner, er verdens fattigste land - de aller fleste afrikanske - på bunn av vaksinestatistikken, ofte med under 10 prosent av innbyggerne vaksinerte. Her slapper en mor og barna av mellom slagene i Harare, Zimbabwe. Et av landene som har oppdaget det muterte og svært smittsomme omikron-viruset. Foto: AP / NTB Vis mer

Pfizer: Komplisert

Pfizers kommunikasjonssjef mener patentfritaket vil gi store negative konsekvenser for fabrikkene som produserer vaksine i dag, og selv om det står fabrikker klare i lavinntektsland, så vil det ifølge ham ta tid å gjøre de klare til å starte avansert vaksineproduksjon.

- Produksjonen av mRNA-vaksinene er komplisert og krever hundrevis av helt spesifikke råstoffer i samme kvalitet og i enorme volum. Et patentfritak kan føre til et kappløp om disse ressursene og en situasjon hvor alle taper på grunn av flaskehalser og stans i de fabrikkene som allerede har høy produksjon i dag.

Henriksen påpeker også at vaksineproduksjonen hos de etablerte fabrikkene innen neste sommer vil være på 24 milliarder vaksinedoser - mange tilgjengelige til non-profit priser. Dette vil gi nok vaksiner til alle, mener han.

- De fattiges problem

En som følger forhandlingene om mulig fordeling av vaksinepatenter i Genève tett sier han «skjønner argumentene til både de rike landene og legemiddelselskapene på den ene sida - og de fattige landene på den andre».

- De har alle gode argumenter. Samtidig viser måten verden har taklet covid-19 på, at dette handler om penger: Land med god økonomi forhåndsbestilte - og fikk - vaksiner lenge før verdens såkalte utviklingsland, sier diplomaten som er nær på forhandlingene i Verdens handelsorganisasjon i Genève, og fortsetter:

- Pandemien har vist at dette handler om ressurser og finansiering. Hvorfor har ikke verden en vaksine mot malaria, for eksempel? Jo fordi det i all hovedsak er de fattige lands problem, sier han.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer