AKTORATET: Assisterende regjeringsadvokat Tolle Stabell og statsadvokat Lars Fause prosederer for statens syn i snøkrabbesaken i Høyesterett. Foto: Christian Roth Christensen/Dagbladet
AKTORATET: Assisterende regjeringsadvokat Tolle Stabell og statsadvokat Lars Fause prosederer for statens syn i snøkrabbesaken i Høyesterett. Foto: Christian Roth Christensen/DagbladetVis mer

Snøkrabbesaken i Høyesterett:

- Norge har suverene
rettigheter til snøkrabba

Aktoratet i snøkrabbesaken påstår at det ikke finnes noe rettslig grunnlag for ikke å straffe rederiet som ble arrestert for å fiske snøkrabbe i Barentshavet.

Statsadvokat Lars Fause har i dag med seg assisterende regjeringsadvokat Tolle Stabell. Begge prosederer påtalemyndighetens standpunkter.

Innledningsvis slår Lars Fause fast at Norge har suverene rettigheter på den norske kontinentalsokkelen, også på havbunnen. I tillegg påstår han at snøkrabbeforskriften har tilstrekkelig hjemmel i norsk lov og at snøkrabba er å regne som en sedentær art.

ARREST: Fangstfartøyet "Senator" ble tatt i arrest utenfor Smutthullet, men i et havområde som ligger i fiskevernsonen ved Svalbard og på Norges kontinentalsokkel. Grafikk: Kjell Erik Berg og Ola Strømman
ARREST: Fangstfartøyet "Senator" ble tatt i arrest utenfor Smutthullet, men i et havområde som ligger i fiskevernsonen ved Svalbard og på Norges kontinentalsokkel. Grafikk: Kjell Erik Berg og Ola Strømman Vis mer

- Ingen kan drive fangst etter snøkrabbe i det aktuelle området uten klar tillatelse fra norske myndigheter. Svalbardtraktaten får ikke anvendelse i det området fiskefartøyet «Senator» drev fangst. Den som handler uten gyldig tillatelse, skal straffes, sier Fause.

Rederiet SIA North Star Ltd. fra Latvia ble i februar i fjor dømt av Hålogaland lagmannsrett til å betale til sammen 1 350 000 kroner til den norske stat i bot, inndragning og saksomkostninger, blant annet for overtredelse av havressursloven. Kapteinen på fangstfartøyet «Senator» ble dømt til å betale en bot på 40 000 kroner.

Eier og styreleder Peteris Pildegovics i rederiet og daglig leder Kirill Levanidov i Seagourmet i Båtsfjord følger rettsforhandlingene fra tilhørerplass.

FØLGER SAKEN: Peter Pildegovics og Kirill Levanidov følger saken i Høyesterett fra tilhørerbenken. Foto: Christian Roth Christensen/Dagbladet
FØLGER SAKEN: Peter Pildegovics og Kirill Levanidov følger saken i Høyesterett fra tilhørerbenken. Foto: Christian Roth Christensen/Dagbladet Vis mer

Det er første gang i historien at en høyere domstol noe sted i verden skal behandle artikkel 77 i FNs havrettskonvensjon, blant annet om kyststatens suverene rettighet over kontinentalsokkelen for å undersøke og utnytte dens naturforekomster.

- Etter artikkel 77 er ressursene eksklusive og kan ikke utnyttes av noen uten gyldig tillatelse fra kyststaten. Om snøkrabba hopper eller til og med svømmer, så er den underlagt kyststatens suverene rettigheter, sier Lars Fause.

Opprinnelsen til denne straffesaken startet søndag 15. januar 2017 da fangstfartøyet «Senator» gikk ut fra Båtsfjord havn mot krabbefiskefeltet på Sentralbanken, utenfor det såkalte Smutthullet. Det ligger på Norges kontinentalsokkel og innenfor fiskevernsonen ved Svalbard.

Ble bordet

Kystvakta hadde «Senator» under oppsikt og et kystvaktskip gikk like etter ut til området hvor «Senator» befant seg.

16. januar bordet Kystvakta fartøyet fra Latvia for å gjennomføre kontroll. Det viste seg at mannskapet om bord hadde satt ut til sammen 13 lenker med totalt 2594 teiner for fangst av den attraktive snøkrabba.

Forhandlingene i Høyesterett er avgrenset til å gjelde spørsmål om snøkrabba er en sedentær art, om den er en del av havbunnen eller ikke. Dette reguleres i Havrettstraktatens artikkel 77, og kan være avgjørende for om Norge har en eksklusiv rett til å utnytte den. I tillegg kommer spørsmålet om fangst av snøkrabbe på norsk kontinentalsokkel uten gyldig dispensasjon er straffbart, uavhengig av om Svalbardtraktaten gjelder i det aktuelle området.

- Sedentær art

Statsadvokat Lars Fause sier at snøkrabba er å regne som en sedentær art og at det er i det stadium snøkrabba blir fanget som gjelder for denne saken, altså at krabba befinner seg der teinene legges. Han viser også til at EU har definert snøkrabbe som en sedentær art.

- Rederiet er fra Latvia og i fiskerisammenheng representerer EU også Latvia, sier Fause, som for øvrig viser til omfattende statspraksis for at snøkrabba er definert som en sedentær art.

Den samme oppfatningen var gjeldende i forarbeidene til Havrettskonvensjonen av 1958.

Assisterende regjeringsadvokat Tolle Stabell sier i sin prosedyre at påtalemyndighetens syn er at de tiltalte kan straffes, uavhengig av forståelsen av Svalbardtraktaten.

- De domfelte har ikke søkt om dispensasjon fra Snøkrabbeforskriften. Svalbardtraktaten gir rett til likebehandling, men ikke rett til å drive fangst etter snøkrabbe. Det er ikke bestridt at norske myndigheter kan forby eller begrense fangst etter snøkrabbe, sier Stabell.

- Angriper norsk standpunkt

Han viser til at de som søker om dispensasjon for å drive fangst, kan få tillatelse eller avslag.

Krabbekrigen
Dagbladet har i en serie artikler avdekket omfattende sosial dumping og mulig menneskehandel på latviske, litauiske og russiske båter som kom til Norge for å fiske snøkrabbe. Mange nordmenn har tjent gode penger på virksomheten, basert på slavekontrakter i strid med EUs minstekrav. Les alle sakene her

- Vedkommende som blir nektet tillatelse kan ta avgjørelsen til domstolene. Rederiet har i dette tilfellet ikke søkt om tillatelse. De forsøker i stedet å angripe det norske standpunktet gjennom en straffesak.

Snøkrabbefangst har vært regulert med et generelt forbud siden 1. januar 2015, men det er gitt åpning for tillatelse gjennom en dispensasjonsordning. En begrunnelse for denne ordningen er at snøkrabbe er en ny art i Barentshavet og at det er viktig for norske myndigheter å ha anledning til å overvåke utvikling og beskatning av bestanden. Fra 2017 er det gitt begrensede kvoter.

Et rederi som søker om tillatelse må ha ervervstillatelse i Norge. Det hadde ikke SIA North Star Ltd. for fartøyet «Senator».

Tolle Stabell slår fast at det ikke finnes noen folkerettslig norm som forbyr Norge å straffe de domfelte i denne saken.