Sjokkangrep mot norsk barnevern

- Norge har vist større ansvar for dyr enn barn

Fagfolk krever omfattende endringer av barnevernet etter 26 norske klagesaker i Strasbourg.

STØTTESPILLERE: Familie, venner og foreldre med egne barnevernssaker tok turen til Strasbourg for å støtte Trude i hennes kamp i Menneskerettsdomstolens storkammer i fjor høst. Det knyttes stor spenning til utfallet av EMDs behandling av saken. Foto: Siv Johanne Seglem
STØTTESPILLERE: Familie, venner og foreldre med egne barnevernssaker tok turen til Strasbourg for å støtte Trude i hennes kamp i Menneskerettsdomstolens storkammer i fjor høst. Det knyttes stor spenning til utfallet av EMDs behandling av saken. Foto: Siv Johanne SeglemVis mer

Norske barnevernsmyndigheter har virkelig fått noe å tygge på.

Allerede før Barne- og familiedepartementet (BFD) rakk å motta høringsinstansenes innspill til ny barnevernslov nå i august, ble barnevernet utsatt for det som må kunne betegnes som det reneste sjokkangrepet.

For i begynnelsen av juli sprakk nyheten om at Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg (EMD) har tatt 16 nye, norske barnevernssaker til behandling.

MARERITT: Trudes sak ble tatt til behandling i EMD i desember 2015. Det ble starten på en bølge av norske saker som fremdeles skyller over norsk barnevern. Foto: Siv Johanne Seglem
MARERITT: Trudes sak ble tatt til behandling i EMD i desember 2015. Det ble starten på en bølge av norske saker som fremdeles skyller over norsk barnevern. Foto: Siv Johanne Seglem Vis mer

Det betyr at det totalt er 26 barnevernsklager som EMD har til behandling eller nylig har behandlet siden 1. desember 2015.

23 av disse sakene er fortsatt til behandling i Menneskerettsdomstolen.

- Dette tar vi på stort alvor, uttalte barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til Dagbladet 3. juli.

«Frynsete rykte»

1. august var høringsfristen for regjeringens forslag til ny barnevernslov. EMD-stormen mot norsk barnevern blir grepet fatt i av flere høringsinstanser.

- At en vest-europeisk stat blir utsatt for en slik granskning savner sidestykke, skriver Stiftelsen barnas rettigheter (Barnas) i sitt høringssvar til departementet.

«Norge har på kort tid gått fra å være kjent som et fyrtårn for barns rettigheter til å få et frynsete internasjonalt rykte», heter det videre.

Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) er rådgiver for myndighetene i menneskerettsspørsmål.

NIM mener det er all grunn til å ta på alvor at det de siste åra er tatt hele 26 norske barnevernssaker til behandling i EMD.

EMD-STORM MOT NORGE: Her er saken som startet Menneskerettsdomstolens hardkjør mot Norge. Se bildene fra Strasbourg. Video: Siv Johanne Seglem og Asle Hansen Vis mer

«Dette er et historisk høyt og oppsiktsvekkende antall saker. Til sammenlikning hadde EMD per utgangen av 2018 bare avsagt 47 dommer mot Norge totalt. EMD har ikke tidligere kommunisert så mange saker mot Norge om samme tema», heter det i NIMs høringssvar..

Menneskerettsinstitusjonen mener derfor det er av stor betydning at departementet i forslaget til ny barnevernslov vurderer de konkrete lovforslagene opp mot Norges samlede menneskerettslige forpliktelser.

Til tross for at NIM overordnet mener forslaget til ny barnevernslov er godt «fordi det innebærer flere endringer som vil styrke menneskerettighetene på barnevernsområdet», mener institusjonen at departementet har sviktet på nettopp dette punktet.

BETENT SAK: Barnevernet i Norge mener Trude er god nok mor for to av sine tre barn. Tvangsadopsjonen av hennes førstefødte ligger nå til doms i Menneskerettsdomstolen. Foto: Siv Johanne Seglem
BETENT SAK: Barnevernet i Norge mener Trude er god nok mor for to av sine tre barn. Tvangsadopsjonen av hennes førstefødte ligger nå til doms i Menneskerettsdomstolen. Foto: Siv Johanne Seglem Vis mer

- Vi savner at departementet på en synlig, god og grundig måte vurderer de konkrete lovforslagene opp mot de menneskerettslige forpliktelsene Norge har på dette området, sier seniorrådgiver Anniken Barstad Waaler i NIM.

- Større ansvar for dyr

Stiftelsen barnas rettigheter påpeker innledningsvis i sitt høringssvar at det isolert sett er flere positive elementer i forslaget til ny barnevernlov, men mener en ny lovgivning med bedre strukturerte og formulerte regler ikke er tilstrekkelig til å løse «den dyptgående krisen i norsk barnevern».

Barnas tar til orde for en grunnleggende endring av barnevernet.

KRITISK: Advokat Thea Totland. Foto: Barneadvokatene
KRITISK: Advokat Thea Totland. Foto: Barneadvokatene Vis mer

De er på linje med psykolog og tidligere barneombud Reidar Hjermann og SOS barnebyer, som før sommeren tok til orde for en todeling av barnevernet i et hjelpende og et inngripende barnevern. Ansvaret for det inngripende barnevernet bør ligge hos statlig ekspertise.

Stiftelsen viser til at norsk barnevern er spredt utover landets mange kommuner, med varierende størrelse og økonomi, som har ansvar for hver sin barneverntjeneste.

KRITISK: Advokat Fridtjof Piene Gundersen. Foto: Barneadvokatene
KRITISK: Advokat Fridtjof Piene Gundersen. Foto: Barneadvokatene Vis mer

- Dette har resultert i rystende kvalitetsforskjeller, skriver stiftelsen, som mener barnevernets rolle som både hjelper og bøddel er nærmest umulig og gjør det svært utfordrende å skape tillit og samarbeid.

«På dette punkt har Norge vist større ansvar for dyr enn for barn. Da man - omsider - innså at de kommunale dyrevernnemndene ikke holdt mål, opprettet man statlige regionskontorer under Mattilsynet. At barnevernet ikke for lengst er organisert på samme måte under en statlig etat, utgjør en strukturell myndighetssvikt overfor norske barn», heter det.

Dreining i barnevernet

Bak Stiftelsen barnas rettigheter står anerkjente fagfolk med lang fartstid innen fagfeltet.

- Det har vært en dreining i norsk barnevern. Tidligere var fokuset på tradisjonell omsorgssvikt knyttet til rus, vold, overgrep og i noen tilfeller psykiatri. I nyere tid har «manglende foreldreferdighet» vokst fram som fremste årsak til at foreldre mister omsorgen for barna sine. Faren er at vi mister de barna som virkelig trenger barnevernet, fordi fokus ligger et annet sted. Se på Christoffer-saken og Alvdal-saken, sier Thea Totland.

Hun er daglig leder i Stiftelsen barnas rettigheter og advokat i firmaet Barneadvokatene. Før hun ble advokat, jobbet Totland i barnevernet.

Som spesialist i barns rettigheter, har hun i en årrekke vært en tydelig stemme i den offentlige barnevernsdebatten.

Tidligere i år ble Totland gitt i oppdrag av det offentlige å granske barnevernet i Samnanger kommune sammen med tidligere regiondirektør i Bufetat og mangeårig fylkesnemndsleder, Geir Kjell Andersland.

- Dreiningen vi ser i barnevernet er nok et utslag av velferdsstaten vi lever i. Andre steder i verden kommer nok «foreldreferdigheter» langt ned på stigen, sier Totland.

- Avledningsmanøver

I sitt høringssvar hevder Barnas at barnevernsforvaltningen, med Barne- og familiedepartementet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) i spissen, «innser at dette er en skandale, men at man til nå ikke har hatt evne eller vilje til å erkjenne det, ei heller gripe tak i de alvorlige og grunnleggende problemene i norsk barnevern».

Totlands kollega i Barneadvokatene, advokat Fridtjof Piene Gundersen, er styreleder i Stiftelsen barnas rettigheter.

Han deltar aktivt i barnevernsdebatten gjennom blant annet kronikker i media, og er den som har ført stiftelsens høringssvar i pennen.

- Det slo meg at forslaget til ny barnevernslov er en klassisk avledningsmanøver. Barnevernet skal file på lovverket sitt. Man ønsker å gi inntrykk av at alt vil løse seg, bare man får en bedre formulert lov. Det er jo fullstendig urealistisk, sier Gundersen.

For tidlig å kommentere

Barne- og familiedepartemenet viser til at de jobber med å gå gjennom alle de rundt 140 høringsuttalene, og at det er derfor for tidlig å kommentere enkeltuttalelser.

- Jeg er veldig takknemlig for det store engasjementet for å gjøre barnevernet bedre. Det endelige lovforslaget som skal legges fram for Stortinget vil bygge på en vurdering av alle høringsinnspillene, sier statssekretær Jorunn Hallaråker (KrF) og legger til:

- Målet med den nye barnevernsloven er at den skal bidra til bedre barnevernfaglig arbeid og styrke rettsikkerheten for barn og foreldre. Vi må tørre å se kritisk på vårt eget system, og de dilemmaene barnevernet står i. Vi jobber derfor kontinuerlig med å utvikle barnevernet. Samtidig er det viktig å understreke at barns rettigheter står sterkere i Norge enn i mange andre land. Dette bidrar til å skape debatt internasjonalt, sier Hallaråker.

Bufdir viser til at de selv er høringsinstans.

- Bufdir ser det ikke riktig å kommentere andre aktørers høringssvar midt i BFDs behandling av disse, og vi viser forøvrig til Bufdirs høringssvar, sier avdelingsdirektør Anders Henriksen.