Norge i svart, hvitt og blodrødt

Shabana Rehman mener det er Akersgata og TV-mediene som har den største utfordringen når det gjelder å ta et oppgjør med hat og intoleranse mellom folkegruppene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

For fem år siden fikk jeg et sommervikariat i VG. Som journalist. Den eneste fargede som var der i tillegg til meg, var vaskemannen. Nylig ringte jeg avisen igjen, og spurte: Hvor mange mennesker med innvandrerbakgrunn er ansatt hos dere nå? Svar: Èn. Den samme vaskemannen. Trenger de info om innvandrere generelt, brukes han hyppig. Men har vi sett hans meninger i avisen noen gang? Nei. Aldri.

Folket lever i et flerkulturelt samfunn. Men ikke mediefolket.

Vi lever også i et samfunn der hvite observerer de fargede. Og dette gir merkelige utslag. Ikke bare det, det skaper grunnlag for fatale fordommer og hindrer den offentlige meningsutvekslingen samfunnet trenger. Dette må til hvis vi skal få frem konstruktiv kritikk av den manglende integreringen av fargede.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer